JanK�re.net

Laseroperasjon av øyne

Fri, 15 Jul 2011 02:04:23 +0200

En dag på universitetet, for cirka 3 år siden, satt jeg i forelesningsalen og las på powerpoint-presentasjonen som projektoren projekterte. Etter en liten stund begynte jeg å irritere meg over at projektoren tilsynelatende var veldig mye ute av fokus, men det virket ikke som om noen av de andre studentene var enige. Det var først når jeg merket at det å myse med øynene hjalp på klarheten til presentasjonen at jeg tenkte at det måtte være øynene mine som var ute av fokus. I løpet av de nesten dagene bestilte jeg en time hos optiker for å få testet synet mitt. På undersøkelsesdagen fikk jeg vite at jeg hadde en synsfeil på -0.50 på det høyre øyet og -0.25 på det venstre øyet. Jeg gikk dermed til anskaffelse av briller, som jeg endte opp med å nesten aldri bruke, bortsett fra på forelesninger på skolen.

Etterhvert begynte jeg å føle behovet for å bruke briller for å se på TV og til andre dagligdagse ting, men det begynte aldri å falle meg naturlig å bruke briller. Det tok ikke lang tid før jeg også begynte å daglig irritere meg over at ting utenfor en radius på 6-7 meter var uklart for meg. Å ikke kunne lese tekst på litt avstand, eller å få øyekontakt med mennesker, fikk meg til å føle at jeg levde inni en boble.

Etter lang tid med irritasjon, over en periode på ett år, så valgte jeg å undersøke muligheten for å kunne foreta en laseroperasjon på øynene for å fikse den lille synsfeilen jeg hadde. Ved min første henvendelse hos Godt Syn (Memira), på Majorstua, mente de at jeg hadde så liten synsfeil at det nesten ikke var noen vits i å foreta en laseroperasjon. Men når jeg så forklarte min store irritasjon over min lille synsfeil så var de uansett meget behjelpelige med å gi meg tilstrekkelig med informasjon til at jeg skulle kunne ta en egen vurdering på om dette var noe jeg mente var nødvendig, og også ville bruke 25000 kroner på. Med ferie- og skattepengene som kom sommeren 2011 ble valget relativt enkelt.

Godt Syn hadde en kampanje med gratis forundersøkelser til laseroperasjon av øynene. På forundersøkelsen fikk jeg høre at øynene mine var friske og hadde tykke hornhinner, pluss at synet mitt fortsatt var stabilt 3 år etter min første synstest hos optiker, så en laseroperasjon ville ikke være noe problem. En måned senere skulle laseroperasjonen foretas.

På operasjonsdagen ble det foretatt en rask sjekk av øynene mine før jeg ble tatt med inn i et rom hvor lasermaskinen var. Jeg ble også gitt en valium for å roe ned kroppens muskelaktivitet. Synskirurgen (eller hvaenn man skal kalle han) begynte med å teipe øynene mine på vidt gap. Dernest satte han inni noen slags klamper på øynene mine for å holde dem åpne. Dette var litt ubehagelig. Etter dette gikk han løs på hvert enkelt øye. På samme tiden som jeg ble bedt om å fokusere på et grønt lys ble en slags vakumpumpe satt på øyeeplet for å, antakeligvis, hjelpe lasermaskinen å gjøre jobben sin. Dette vakumet førte til at synet forsvant i cirka 5-6 sekunder. Påsettelsen av disse vakumpumpene var det mest ubehagelige med hele operasjonen, og merkene på øyeeplet etter operasjonen sier vel egentlig sitt:

Etter at vakumpumpene ble fjernet kom synet tilbake, og øyekirurgen smurte på et eller annet på øyet. Dernest ble også klamper og teip fjernet fra øynene. Alt lys opplevdes nå merkbart skarpere og jeg hadde vanskeligheter med å se noenting som helst. Jeg ble tatt med til et mørkt rom med en slags hvilestol. Der skulle jeg sitte og slappe av i en halv time. Jeg fikk bedøvelsesøyedråper for å lette på smertene. Etter en halv time tok de en kikk på øynene mine igjen for å se at alt så greit ut. Dernest begynte jeg på min vei hjem med solbriller på. Allerede med en gang jeg kom ut av Godt Syns lokaler kunne jeg, fra det lille jeg klarte å se pga. alt lys var sterkt, se at jeg kunne se lengre klart enn hva jeg kunne før. Jeg kostet på meg et lite glis da. Med meg fra Godt Syn fikk jeg med antibiotika-øyedråper (Gul/hvit etikett) som jeg måtte bruke hver tredje time i en uke.

Jeg fikk også med meg vanlige øyedråper (Grønn etikett) som jeg kunne bruke så mye jeg ville av etter hvordan jeg følte eventuell tørrhet.

En lite stund etter at jeg hadde kommet hjem forsvant virkningen av bedøvelsesøyedråpene jeg hadde fått hos Godt Syn. Dette var helt forferdelig. Den værste smerten jeg noensinne har kjent, og denne smerten var i øynene mine, og jeg kunne ikke gjøre noenting for å lindre den. Å gni seg i øynene skulle jeg absolutt ikke gjøre. Etterhvert klarte jeg ikke å holde øynene oppe både pga. smerten og det at alt lys ble for sterkt, så jeg gikk inn på badet og skrudde av lyset og satt der i cirka en time. Smerten ble etterhvert så stor at jeg begynte å produsere tårer, og tårer inneholder som kjent salt, så dette gjorde ikke akkurat situasjonen noe bedre. I desperasjonen som fulgte tok jeg min kamerats tips om å prøve å sove til etteretning, og begynte febrilsk å teipe fast øyebeskytterne til ansiktet mitt.

Disse måtte jeg bruke de to første døgnene etter operasjonen når jeg skulle sove for å forhindre at jeg puttet fingrene i øynene. Jeg klarte å sovne, til tross for all smerten, og våknet opp 3-4 timer senere og hadde det helt okei smertemessig. Dernest begynte jeg på den rutinemessige bruken av øyedråper.

Nå, etter litt over en uke siden operasjonen, har øynene mine begynte å klare seg noenlunde greit igjen mtp. væskeproduksjon, så jeg føler ikke lenger behovet for å bruke øyedråper. Synet mitt har vært meget variabelt denne uka, mye pga. tilførsel av øyedråper. Lyskilder har hatt en tendens til å få haloer (ringer) rundt seg, og mørkesynet mitt har blitt litt dårligere. Nærsynet mitt har også blitt en smule dårligere enn hva det var før operasjonen, men etter hva jeg har forstått var dette pga. over-operering mtp. at hornhinnen skulle gro. Lengdesynet mitt, derimot, er perfekt! Det er en drøm å kunne se ting på avstand klart igjen. Men jeg håper det ikke tar så altfor lang tid før nærsynet mitt blir bedre igjen. Det høyre øyet mitt, som var på bildet oppi her, er fortsatt litt ømt. Dette var det øyet som ble rødest etter operasjonen, men allerede nå har mye av rødheten forsvunnet. Det høyre øyet mitt har også dårligere syn enn det venstre, men forhåpentligvis er dette bare pga. det fikk hardere medfart i operasjonen. Det å kikke på en PC-skjerm nå er også litt vanskelig faktisk, men så har det jo bare gått �n uke, og de ville ha meg inn for en kontroll av øynene om 3-4 måneder, så jeg håper ting er normalisert til da.

Oppdatering 06.09.2011:

Det har nå gått cirka 2 måneder siden operasjonen og begge øynene har nå like godt syn. Det er heller ikke slitsomt å se på en PC-skjerm lenger. Rødheten på øyeeplene er borte. Å se detaljer i mørket har blitt litt vanskeligere og lyskilder har en tendens til å få ringer (haloer) rundt seg, men dette er bagateller i bytte mot det å kunne se helt klart i vanlig lys. Vurderer du å ta laseroperasjon av øynene så kan du i hvert fall ta min erfaring som en anbefaling!

Det norske fighting game-miljøet

Thu, 30 Sep 2010 16:14:35 +0200

De fleste, som spiller spill, er klar over at spill som Street Fighter, Tekken og andre fighting games (slåssespill) eksisterer, og man har gjerne også prøvd et av disse selv, men få er klar over hvor stort miljøet for slike spill faktisk er i Norge. Etter utgivelsen av Street Fighter 4, våren 2009, eksploderte nok en gang mainstream-interessen for fighting games, og mange nye spillere ble for alvor introdusert for sjangeren og miljøet (meg selv inkludert). Den dag i dag, med utgivelsen av oppfølgeren til Street Fighter 4 som kom våren 2010 (Super Street Fighter 4), er miljøet fortsatt voksende og deltakerantallet på turneringer øker for hver gang.

Ja, det blir altså, med jevne mellomrom, avholdt turneringer i Oslo-området, i både Street Fighter og Tekken, i regi av miljøet som hovedsaklig holder til på nettsiden Round1KO.com. Selv om Street Fighter og Tekken er de spillene som har stor nok fanbase i Norge til at det er hensiktsmessig at det blir avholdt turneringer i dem, så finnes det også folk av interesse for alle slåssespill mellom himmel og jord her.

Noe av grunnen til at miljøet vokser så mye som det gjør er nok fordi det er så utrolig inkluderende og sosialt. Å spille online er reserveløsningen når det ikke arrangeres turneringer, eller at noen holder spillkveld hjemme hos seg. Skal man nyte slåssespill til sitt fulleste så kan man nemlig ikke bare sitte hjemme og spille via nettet. På internett vil det alltid finnes tilkoblingsproblemer som vil være med på å forringe spillopplevelsen, og dette er noe man for all del vil unngå i fighting games hvor spillingen bl.a. baserer seg på millisekunders reaksjoner. Derfor må man, i motsetning til andre dataspillmiljøer, ut og møte på de andre som deler den samme interessen. Allmenheten har lett for å rope “asosial” når en person har en glødende interesse for det å sitte foran en skjerm og spille dataspill, men selv allmenheten ville nok sett annerledes på fighting game-miljøet. Den samme allmenheten skulle gjerne også tro at det er en spesifikk gruppe mennesker som trekkes til dette miljøet, men også her ville allmenheten ha tatt feil. Her finner man bl.a. skoselgere, fjortisser, hip-hoppere, asiatere, IT-konsulenter, emo’er, uføretrygdede, musikere, advokater, 30-åringer, nerder, bankmenn, treningsnarkomaner, osv. Tingen er at disse merkelappene ikke betyr noen verdens ting i fighting game-miljøet. Når alle disse vidt forskjellige menneskene kommer sammen (i virkeligheten) for å spille, så er allerede de sosiale barrierene brutt bare pga. interessen for spillet. Fighting game-miljøet er ikke et miljø som skaper sosiale grupperinger, men et miljø som samler dem.

Den vanligste måten å slutte seg til slåssespill-miljøet i Norge er å registrere seg på forumet til Round1KO. Dernest kan man f.eks. dele Xbox Live-Gamertag eller PSN-ID med andre for å kunne spille online, eller finne informasjon om kommende turneringer og sammenkomster. Hvis man ikke vil registrere seg på forumet kan man også ta turen innom Round1KO’s IRC-kanal og si hei. Lurer man på noe, eller vil ta en prat vedr. slåssespill (eller cirka hva som helst annet), vil det alltid finnes hyggelige folk på forumet, og i IRC-kanalen, som kommer til å svare deg.

Nye spillere vil alltid bli ønsket velkomne og tatt godt imot hos Round1KO.

Menn med sine faste håndtrykk

Fri, 22 Jan 2010 04:37:47 +0100

Når man treffer nye mennesker utveksles vanligvis håndtrykk. Noen håndtrykk er faste og noen er slappe. Andre er noe midt i mellom disse. Ofte høres snakk om at "faste håndtrykk", ja, det er noe som reale mannfolk har. Slappe håndtrykk er for pingler som er usikre på seg selv. Foretar man søk på internett finner man raskt frem til folk som mener at faste håndtrykk korrelerer med grad av selvtillit og trygghet på en selv. For å tre inn som dominant, i en sosial relasjon med et annet menneske, er også et fast håndtrykk det man burde begynne med.

Spesielt blant menn virker det som om det finnes veldig mange som er opptatte av å utsondre selvsikkerhet og maskulinitet ved håntrykk. "Man skal ha et fast håndtrykk!". "Det å ha et fast håndtrykk er hva som blir forventet av skikkelig kar!". Dette er setninger som man ofte kommer over i forskjellige varianter i diskusjoner vedr. håndtrykk. Nylig ble jeg observant på en facebook-gruppe dedisert til "hat" mot slappe håndtrykk. Hvorenn tullete en slik gruppe er, så finnes det nok et snev av bakenforliggende alvor her. Det virker faktisk som om det finnes ganske mange mennesker som har et bevisst forhold til hvordan et håndtrykk skal være.

Hvis du er observant, når du neste gang hilser på et nytt menneske (som er en mann), så vil du relativt enkelt kunne merke om denne personen har et bevisst forhold til å håndtrykket sitt eller ei. Det er kanskje fast, maskulint, dominant og alt det andre greiene, og det er nok også slik denne personen ønsker at en skal oppfatte det, men er dette egentlig et genuint håndtrykk man kjenner?

Hvis man nå setter opp håndtrykk på en skala: slappe, middels og faste håndtrykk. Hvor tror du de menneskene som er bevisste på sine håndtrykk befinner seg på denne skalaen? Selvfølgelig finnes disse i gruppen med faste håndtrykk. Vil en person som er full av selvtillit og som er dominant legge vekt på det å ha et fast håndtrykk? Aldeles ikke! Denne personen vil ha et middels eller slappt håndtrykk, og vil ikke ofre håndtrykk-"konkurransen" en eneste tanke. Faste håndtrykk har et kunstig preg over seg. Noe tilgjort.

En påstand som verserer blant folk er denne: "Hvis du ikke ser meg i øynene når du snakker så lyver du!". Dermed er det mange som tror at det å stirre andre i øynene får dem til å virke mer troverdige, når det er egentlig denne oppførselen som avslører dem som løgnere. Det er ikke naturlig å stirre folk inn i øynene når man snakker til dem. Likeledes er det ikke naturlig å ha et fast håndtrykk. Det faste håndtrykket blir brukt som middel for å framstå som mer selvsikker/dominant, men på samme tiden avsløres det bevisste forholdet til håndtrykket. De med sine faste håndtrykk er egentlig de som er usikre og underdanige, og vha. et fast håndtrykk forsøkes det å utsondre sikkerhet og det å gjøre innhogg i en annens dominans.

Møter en gutt/mann deg med et fast håndtrykk så skal man ta dette som et kompliment. Du blir tydeligvis ansett som en "trussel" som må underordnes i det sosiale hierarkiet. De aspirerende mannemennene er desverre ikke i stand til å se den selvmotsigende praksisen som det å gi faste håndtrykk egentlig er. La oss le litt av dem og deres dumskap... Ja... Mehehehehe...

Vaya con T-banetoget

Sun, 18 Oct 2009 17:28:36 +0200

Hvis man har stått og ventet på T-banen i Oslo, eller T-baner andre steder, har man ganske sikkert vært vitne til fenomenet jeg nå skal omtale. Man har kanskje også selv følt en trang til å ta del i sysselen som utgjør fenomenet. Jeg skal nå prøve å beskrive fenomenet, samt spekulere litt i hva som kan være årsaken til dette.

På en T-banestasjon med relativt mange mennesker spredd jevnt utover vil fenomenet lettest la seg observere. Før et T-banetog kjører inn på en stasjon vil folk stå relativt stille. Men hva skjer så når folk ser at T-banetoget skal til å kjøre inn på stasjonen? De aller fleste begynner å gå med T-banetogets kjøreretning på plattformen. Og når jeg her sier "gå", så trenger ikke dette å bety at de begynner å aktivt spasere, men heller slentre eller ta et eller to steg i samme retning som T-banetogets kjøreretning.

De som står bakerst på stasjonsplattformen, togets kjøreretning tatt i betraktning, har muligens en god grunn for å bevege seg fremover. Det hender jo ganske ofte at T-banetoget er "for kort" til å strekke seg langs hele plattformen. T-banetogets fører vil som regel alltid kjøre til den fremre delen av plattformen, så det vil ofte være en fordel å befinne seg andre steder enn bakerst på plattformen.

Det vil altså være logisk for de som står bakerst på plattformen å bevege seg fremover når T-banetoget kommer, siden man ikke kan vite om toget er langt nok. (Illustrert ovenfor)

Men nå skal vi over til det ulogiske, som også er illustrert ovenfor. Når T-banetoget er på vei inn på stasjonen, og har begynt å slakke ned på farten, så vil også de, som er garantert å få en T-banevogn parkert foran seg, begynne å bevege seg i togets kjøreretning. De vil ikke bevege seg like aktivt i denne retningen som de som har befunnet seg bakerst på plattformen, men de vil likevel bevege seg merkbart (slentre, to/tre steg). Disse små bevegelsene i retning med T-banetogets kjøreretning virker å forplante seg gjennom de ventende passasjerer etterhvert som toget gradvis skrider frem langs plattformen.

Denne ulogiske bevegelsen begynner lenge før de ventende passasjerer har fått noen forutsetninger for å kunne vite om det å gå frem eller tilbake på plattformen fører dem nærmere en dør inn i T-banevogna. Mange blir nødt til å ta den samme bevegelsen tilbake på plattformen når de etterhvert ser at de har havnet (eller havner) mellom to dører inn på T-banetoget. Hvorfor står ikke folk stille til de ser i hvilken retning de burde bevege seg for å komme nærme en dør?

Kan grunnen til denne bevegelsen være at folk føler at T-banetoget kjører fra dem (som det faktisk gjør), selv om alle vet at toget skal til å stoppe? Dørene på vognene beveger seg fra oss, og siden det er disse som er målene, så må man selv også bevege seg i samme retning? Er det kanskje fordi man fester øynene på noe som beveger seg fra oss, og det er derfor vi instinktivt beveger oss etter dette punktet vi har festet øynene på?

Uansett årsak; det å bevege seg på denne måten tjener ingen hensikt før man vet hvor en T-banetogdør ender opp i forhold til plattformen. Som tenkende vesener burde man hige etter å opptre logisk og rasjonelt. Mao. burde man stå i ro så lenge man vet at toget vil ende opp foran en, fordi man kan ikke vite hvor togdørene ender opp.

Så neste gang du venter på T-banen, motstå denne idiotiske og urasjonelle bevegelsen, og stå i ro til du vet hvilken dør du skal entre toget gjennom.
Beveg deg gjerne noen skritt i motsatt retning for å gjøre andre oppmerksomme på at de selv beveger seg med togets kjøreretning. Jeg ler av folk som har beveget seg flere skritt mot høyre, men ender til slutt opp med å måtte gå den samme distansen tilbake fordi det ikke fantes noen togdør foran dem når toget hadde stoppet.

Mennesker er dumme dyr...

Larve i pistasjnøttene fra Den Lille Nøttefabrikken

Sun, 13 Sep 2009 15:15:20 +0200

Tidligere i sommer var vi samlet hos en kamerat for helgemoro og spilling. Pistasjnøtter og øl var på bordet, og alt så tilsynelatende ut til å ligge til rette for en appetittelig kveld. Den gang ei. Etter å ha spist mengden nøtter, man av nøtteskallene ser på bildet under, la jeg merke til noe som så ut som noe spindelvevaktige greier på en nøtt.

Jeg tenkte først at det bare var noe støv, så jeg satte i gang med å åpne nøtta som hvilken som helst annen nøtt. Men dette var hva jeg så da jeg åpnet den:

Mtp. mengden av nøtter jeg allerede hadde spist kunne jeg ikke annet enn å tenke over muligheten for at jeg allerede fått i meg noen slike larver uten å ha lagt merke til det. Det var en del pistasjnøtter igjen på bordet, men etter larvefunnet var det ingen som hadde lyst på flere nøtter. Forståelig nok. Jeg dokumenterte funnet ved å knipse en del bilder, som jeg planla å sende til produsenten, Den Lille Nøttefabrikken. Når jeg begynte å skrive mailen til dem, fant jeg ut at denne måtte rettes til Brynhild-gruppen, da Den Lille Nøttefabrikken er en del av dem.

I mailen jeg sendte til dem prøvde jeg å fremstå som mer forferdet over larvefunnet enn det jeg egentlig var, i den hensikt å gi Brynhild skyldfølelse nok til å gi meg goodies som plaster på såret. Her er svaret jeg fikk fra dem:

"Vi takker for mottatt henvendelse vedr. DLN Pistasjnøtter m/ funn av larve.

Å finne larve blant produkter man spiser er en ubehagelig opplevelse. Vi er svært lei oss for at du har hatt en slik erfaring med vårt produkt. Som produsent og leverandør tar vi saken alvorlig, og du har vår oppriktige beklagelse.

Det er dessverre vanskelig å gardere seg 100 % mot slike "naturlige" tilfeller. Nøtter kommer fra naturen, og med naturen kommer alle typer naturlige ingredienser. Vi ønsker imidlertid å understreke at vi ved vår bedrift har svært strenge krav både til hygiene og kvalitet i alle trinn, med strenge rutiner og prosesser for sortering/kontroller, samt behandling av råvarer. Det jobbes også kontinuerlig med å finne måter å eliminere slike tilfeller. Nå er det også slik at eventuelle "sporer" som ved visse spesielt gunstig forhold (varme/fuktighet) kan utvikle seg videre til levende organismer også etter at de har gått gjennom våre prosesser. Heldigvis skjer dette sjelden!

For ordens skyld ønsker vi å understreke at fremmedlegemet er ufarlig mtp smittefare. Alle nøtter som importeres gjennomgår behandlinger som eliminerer eventuelle mikroorganismer o.l. Dette gjøres konsekvent og blir dokumentert i henhold til strenge forskrifter. Røstede nøtter gjennomgår også varme/stekebehandling som dobbeltsikrer at produktene er trygge å spise.

Din tilbakemelding er avviksregistrert og i tillegg rapportert spesielt til rette ansvarlige hos oss, og vil således bli benyttet i vår prosess for forbedringer, slik at denne eller tilsvarende type feil om mulig kan unngås i fremtiden.

Vi har dessverre ingen mulighet til å gjøre hendelsen ugjort, og føler heller ikke at pistasjnøtter er riktige produkter som "plaster på såret" i dette tilfellet. Brynild Gruppen har imidlertid en vid portefølje, og vi har satt sammen en assortert produktpakke som vi håper kan falle i smak. Denne sendes fra oss pr. post.

Avslutningsvis ønsker vi å beklage saken nok en gang."

Så fint. Jeg får goodiebag i posten. Denne fikk jeg nå for et par dager siden (Cirka 1,5 måned etter at jeg først klagde):

Innhold i pakken, samt brev:

Altså, finner man uregelmessigheter ved et matvareprodukt så skal man klage. Stash i posten er ikke dumt.

Min nye lille bærbare PC

Sat, 05 Sep 2009 16:54:48 +0200

Da kjøpte jeg meg en ASUS EEE 1005HA-H. Valget falt på denne PC'en hovedsaklig på grunn av dens batteritid, som er oppgitt til å ligge på rundt 10,5 timer. Per dags dato virker det som om, mtp. hva jeg har lest av nyere omtaler, at dette er den PC'en på markedet som har lengst batteritid for øyeblikket. Alle batterier har en tendens til å tape seg litt over en tid, så selv om et batteri som varer 10,5 timer taper seg med noen timer, så vil det fortsatt finnes betydelig med batteritid igjen. Veldig nyttig når man skal ute på lengre reiser, eller man vil jobbe på skolen uten å være avhengig av strømtilførsel. Det er når PC'er får batteritid som denne de virkelig kan begynne å kalles bærbare.
Jeg gidder ikke å gå i detalj vedr. de tekniske spesifikasjonene, da disse er enkle å oppdrive andre steder, men jeg kan raskt nevne at PC'en har WLAN, blåtann, 1,3MP WebCam, max 1024x768 pixler oppløsning, 150GB harddisk, 1GB RAM og en god prosessor. Med "god prosessor" mener jeg at man ikke merker noe forsinkelser ved navigering på PC'en, heller ingen komplikasjoner med å spille relativt moderne spill som f.eks. CS, Warcraft osv. Selv spiller jeg en del Might & Magiv VII for øyeblikket, og dette fungerer som en drøm. Mtp. PC'ens medfølgende RAM så har jeg ikke fått annledning til å teste denne tilstrekkelig da jeg byttet denne ut med en 2GB-brikke med en gang jeg fikk PC'en. Det er altså �n RAM-slot i denne PC'en, og hvis man ønsker å oppgradere må man altså bytte ut 1GB-brikken, som sitter i, med en 2GB-brikke. Jeg kjøpte PC'en fra komplett.no, og Windows XP Home var det medfølgende operativsystemet.
Viftestøyen er ikke hørbar ved vanlig bruk, men hvis man pusher PC'en litt (eks. setter på nettleseren med mange nettsider oppe, MSN Messenger + et 3D-spill a la Might & Magic VII), da vil man høre at vifta setter i gang for fullt. Men dette er egenltig et ikke-problem da man ikke vanligvis spiller et slikt spill med en nettleser, med mange nettsider oppe, i bakgrunnen. Til enkel surfing og kontorbruk er denne PC'en stille som en mus.
PC'ens overflate er blank, som man også finner på HP's dv-serie. Mao. får man et litt mer ekslusivt inntrykk av denne sammenlignet med ASUS EEE 900 som heller har en slags matt plast-overflate.
Etter å ha brukt ASUS EEE 1005HA-H i 5 dager har jeg ingenting å utsette på den, og kan dermed anbefale den på det varmeste.

Under følger noen bilder med kommentarer til PC'en:

ASUS EEE 1005HA-H (Svart. Den finnes i hvit også, men da er fortsatt lokket svart. Ser ikke pent ut)

Varsel-ikoner nedi høyre hjørne.

Touchpadden har en ruglete og blank overflate.

På-knappen.

Knapp for aktivering/de-aktivering av touchpadden.

Navnet oppi venstre hjørne.

1,3 MP WebCam, med blått lys til venstre ved aktivering.

Porter på venstre side.

Porter på høyre side.

Port for SD-minnekort.

Lokket på PC'en.

PC inni medfølgende hylse. Hylsen er av god kvalitet.

ASUS EEE 900 sammenlignet med 1005HA-H. Jeg ville egentlig ha en 900 i utgangspunktet, men knappene på denne er altfor små for fingrene mine. Knappene på 1005HA-H er gode, og normal størrelse på shift-tasten er alfa og omega når man skal skrive.

Store og fine spillesker

Tue, 14 Jul 2009 06:41:20 +0200

"Alt var bedre før", er det mange som sier. Oftest folk som har levd en stund og har opplevd litt av hvert. Men jeg føler at jeg også kan ta dette uttrykket i bruk når jeg omtaler hvordan spill var før. Jeg har desverre, vil jeg si, opplevd et skifte innenfor spillverdenen. Nærmere spesifisert er det altså presentasjonen av spillene jeg sikter til; nemlig eskene. Spillenes ansikt utad. Eskene som gjorde at man kun glede seg over spillet, selv uten å spille det. Store esker som tok unødvendig mye plass, men var tilsvarende sjarmerende. Esker som var laget for å konkurrere om oppmerksomheten i hylla. Magiske esker...

Det er med vemodighet at jeg er hjemme på ferie i barndomshjemmet og ser disse fantastiske eskene, til spillene jeg spilte når jeg var liten, støve ned. Jeg plukker opp den peneste esken, esken til spillet kalt "Might & Magic VI" og studerer den. Jeg lar fingrene gli over relieffet av dragen og menneskene på fremsiden av esken. Jeg lukker opp og igjen "døra", som utgjør forsiden av esken, før jeg lukker den opp igjen og leser litt på innsiden. "Hvorfor lages ikke spillesker som dette lenger?" tenker jeg. Selv special-edition-esker til nye spill er langt på nær like forseggjorte som denne. Special-edition-esker til nye spill er et hån mot slik vanlige esker var før, rett og slett. Det utroligste er at spillet ble kjøpt for kun en 50-lapp og funnet i en brukt-kasse i en spillbutikk for 10 år siden. Det kalles "et varp".

Årene gikk, eskene ble mindre og mindre, og vi har nå endt opp med disse tynne DVD-coverene. Alle esker er like store. Ingen esker er spesielle. Ingen sjarm. Alle passer fint inn i hylla. Praktisk, men sjel-løst. Disse DVD-coverene er jo ikke noe annet en oppbevaringsbokser; kjedelige. Er ingen vits i å ha spillesker i hylla til utstilling lenger, alle er jo like.

Men snart forsvinner vel disse eskene også. Om ikke lenge blir vel de fleste spill nedlastet via internett til PC/konsoll. Et helt distribusjonsledd vil i stor grad bli byttet ut; en endring som vil skje sakte, men sikkert. Jeg skulle ønske at noen spillutgivere fant på å begynne med å lage slike forseggjorte esker til sine nye spill; for de spesielt interesserte. Spillene hadde da igjen blitt noe mer enn bare "bits and bytes" på en CD/DVD eller harddisk. Kanskje det til og med hadde blitt et argument for mange i spørsmålet om hvorvidt man skal laste ned spill ulovlig eller ei. En måte å gjøre det å eie spillet mer attraktivt på. Kjøper man et spill i dag får man ærlig talt ingenting mer enn hvis man laster det ned, annet enn en eventuell god samvittighet.

Følgende følger en del bilder av spillene "Might & Magic VI" (Stor eske), "Heroes of Might & Magic IV" (Medium eske) og "Black & White" (DVD-cover):

Blitsen fra kameraet reflekteres i relieffet på dragen.

"Døra" på fremsiden av esken

"Døra" på fremsiden av esken

Alt som følger med Might & Magic VI

Might & Magic VI CD

Forseggjort bok. Ikke utelukkende omhandlende spillkontroll og HUD...

Mouse control!

Kart over den første byen man møter, New Sorpigal.

Massivt land.

En mindre eske. Heroes of Might & Magic IV

Kjedelig eske. Black & White

Sammenligning av eskene...

Gratis ringetoner og meldingslyder?

Mon, 13 Jul 2009 05:52:01 +0200

Hvor skal man ta veien på nettet hvis man vil styre unna svindyre ringelyder/ringetoner eller meldingslyder for mobilen som det blir avertert for på TV (Jamba)? Mange av ringelydene som Jamba selger til en blodpris kan faktisk finnes gratis og til og med lovlig på nettet. Jamba tar i mange tilfeller bare betalt for folks uvitenhet eller latskap.

Sider for gratis meldingslyder/SMS:
FindSounds.com
PacDV Free Sound Effects
SoundJay.com
AmazingSounds

Sider for gratis ringetoner/ringelyder kan være vanskelige å finne da man ofte vil ha ringelyd av en bestemt sang eller en bestemt del av en sang. Hvis man f.eks. har en sang på PC'en sin, og man vil ha en del av denne sangen, kan man f.eks. bruke et program som MP3 Splitter & Joiner til å klippe sangen slik at den passer som ringetone. Har man ikke sangen på PC'en, kan man f.eks. prøve å finne den med BeeMP3

Det å søke etter gratis ringetoner/ringelyder på Google fungerer dårlig da alle sider lokker deg inn med ordene "Gratis" og "Free", men før du får lastet ned noe som helst blir du bedt om å registrere deg både her og der, samt finne frem kredittkortet ditt. Kun idioter biter på slikt.

Nå skal det sies at linkene listet under meldingslyder vil kunne egne seg bra som ringetoner/ringelyder også.

Tags: Telefon, Mobil, Mobiltelefon, Ringelyder, Ringetoner, SMS

Tidenes største idrettsutøver? Lett...

Sat, 11 Jul 2009 23:55:32 +0200

Rodney Mullen! Mannen som definerte moderne skateboarding. Michael Jordan, Pel�, Muhammed Ali... Alle store personligheter innenfor sine respektive mainstream-sporter. Men ingen av disse sportene kan måle seg med mengden teknikk og tankevirksomhet som skateboarding krever. Grunnen til at skateboardere ikke blir båret frem som kongene de er, er fordi skateboarding er en relativt ny sport i mainstream-sammenheng.

Man skal ikke mer enn 20 år tilbake for å finne at skateboarding tom. var forbudt i Norge. Skateboarding har alltid blitt sett på som noe rebelsk som hører ungdommen til, og derfor har det blitt vanskelig for folk flest å ta dette som en seriøs idrett.

Rodney Mullen er en maskin når det kommer til skateboarding. Han har desverre alltid blitt stående i skyggen av Tony Hawk. Har du blitt imponert av hva Tony Hawk får til på en rampe, så kommer du til å få hjerteinfarkt når du ser hva Rodney Mullen får til. Videoer av magikeren:

Fra "Rodney Mullen vs. Daewon Song - Round 3"

Gammelt opptak fra Japan, 1984:

VG: #1

West Coast Riot 2009, Gøteborg

Tue, 30 Jun 2009 01:58:37 +0200

Den 25. juni var vi i Gøteborg for å delta på punk/rock-festivalen West Coast Riot. Vi ankom Gøteborg den 24. og sjekket inn på Grand Hotel Opera like ved togstasjonen ca. kl. 2215. Etter å ha sjekket ut hotellrom og gått en tur for å se på festivalområdet gikk vi på en pøb på kjøpesenteret, kalt Femman, og spiste burger. Burgeren var så god at vi spise den dagen etter også. Vi var ferdige med med å spise ca. kl. 0130 på natta.

Her er bildet jeg tok fra brua da vi sjekket ut festivalområdet om natta. Siden jeg ikke hadde deltatt på WCR før, og langsynet ikke er på topp, var jeg ikke helt trygg på hvor jeg skulle peke kameraet i mørket:

Neste dag stod vi opp i 9-tida på morgenen, fikk i oss hotellfrokosten, før vi tuslet i retning festivalområdet igjen. Blå himmel, uten en sky, og en stekende sol sendte oss på solkrem-jakt. Bensinstasjon-bjørnen ved festivalinngangen var den tommeste bensinstasjonen noen sinne. Selvfølgelig hadde de ikke solkrem. Hvorfor ikke bare ha normale bensinstasjoner? Siden vi allerede befant oss borte ved festivalområdet gadd vi ikke å gå tilbake bare for å kjøpe solkrem.

Svart og Rød scene før åpning:

Blitsen fra kameraet reflekteres i relieffet.

Siden ikke festivalen åpnet før ca. kl. 1300 fant vi en busk å sitte under i mellomtiden.

Inngangen:

WCR-armbånd:

Deretter bar det til øltelt-området:

Folk gjorde seg klar for gratiskonsert på brua:

Iom. at vi var blant de 30 første som slapp inn kapret vi plassene i ølområdet med best utsikt til hovedscenen. No Use For A Name var første band ut. Litt kjipt at et av, etter min mening, de beste bandene på festivalen spilte så tidlig mtp. lite folk og stemning, men det må vel et stort band tidlig til for å trekke folk inn på selve arrangementet.

Slutten av No Use For A Name's "Chasing Rainbows":

...Kommer Snart...

Neste band var Vicious Irene i teltet:

Deretter spilte The Gaslight Anthem på rød scene. Fantastisk band som jeg ikke visste at jeg hadde hørt før på PureVolume.com. Jeg kjente igjen en av sangene deres fra PureVolume's random radio. Sangene "The '59 Sound" og "Old White Lincoln" anbefales. Dårlig bilde av The Gaslight Anthem:

Dernest, etter det hadde gått en stund og et par andre band hadde spilt, bar det til ølteltet igjen mens Gogol Bordello spilte:

Gogol Bordello:

Bouncing Souls i teltet:

Face To Face i teltet:

Pennywise på scenen:

...Kommer Snart...

Hovedattraksjonen, Social Distortion, spilte ca. kl. 2200 på kvelden. Mye folk, fin stemning.

Tross de ikke altfor store bandene kan WCR 2009 trygt sies å ha vært en fin opplevelse. Til neste år håper jeg på flere band fra den nye skolen. Oppholdet på Grand Hotel Opera var særdeles hyggelig, men får trekk for ekstremt dårlig WLAN-løsning; skulle tro de hadde montert signalsenderne på utsiden av huset.

MediaMonkey; Automatisk ID3-tagging!

Wed, 24 Jun 2009 02:54:54 +0200

MediaMonkey er et program som lar en spille av musikk på PC'en. Foruten å være et bra program for avspilling av musikk, har MediaMonkey også en funksjon som alene gjør programmet verdt å nevne. Nemlig automatisk ID3-tagging av musikkfiler. Hva er nå dette, og hvordan får man bruk for dette?

Du har sikkert også, som mange andre, en haug med usorterte mp3-filer, som, når du f.eks. spiller dem av i et musikkprogram, viser noe sånt som "Arist - Track 01", eller lignende. Men ser du på album-kolonnen/feltet, til denne mp3-filen kan det hende at det ordenlige album-navnet likevel finnes. Det er her MediaMonkey kan hjelpe deg med å effektivt ordne resten av informasjonen som burde finnes i mp3-filen.

Det MediaMonkey gjør er å bruke den lille informasjonen som mp3-filen allerede har, i vårt tilfelle albumnavnet, koble seg opp til Amazon.com, og benytte seg av albuminformasjon som ligger offentlige tilgjengelig der til å fylle ut sang-informasjonen på resten av mp3-fila, samt eventuelt legge til album-bilde.

Alle vet at det ikke ser særlig pent ut inne på iPod'en/mp3-spilleren etter å ha dumpet 1000 ny-nedlastede sanger rett inn på den. Hvis ikke ID3-tag-informasjonen til hver sang er i orden vil ofte en brorpart av sangene bli kategorisert under noe sånt som "Unamed Artist" e.l. Det blir mao. komplett umulig å finne frem til sangene man vil høre på. Og det ser jo temmelig kjedelig ut å ikke ha korrekt album-bilde på sangfila, og man får dermed opp et standard "her-finnes-ingen-albumgrafikk"-bilde i stedet for. Coverflow på en iPod mister i hvert fall all sin sjarm uten korrekt album-grafikk.

Så hvis du har tusenvis av sanger du vil sortere, så er MediaMonkey programmet som kan hjelpe deg å tagge sangene korrekt og raskt.

Last ned MediaMonkey her...

Mine hovedkilder til nyheter

Mon, 22 Jun 2009 05:41:33 +0200

Siden vanlige nyhetsformidlere ofte kan være ufrivillig svadererende (er dette et ekte ord?), i tillegg til forsøket på å være informative, foretrekker jeg derfor å bytte ut svada med humor i min hunger for nyheter. En fersk undersøkelse fra USA viser at programmene The Daily Show og The Colbert Report er hovedkilden til nyheter for personer under 35 år.

Skaperne, av The Daily Show, selv, toner ned betydningen av sin nyhetsformidling, og sier at disse personene under 35 år også må ha andre kilder til nyheter, for ellers ville de ikke ha forstått humoren i programmet.

Jeg tror nok at dette er delvis riktig, men i mange tilfeller tror jeg også at disse programmene kan være vel så informative, og ikke minst kritiske, som vanlige nyhetsformidlere.

Under skalkeskjulet av humor, hvor Jon Stewart og Stephen Colbert gjemmer seg, skulle man aldeles ikke tro at det fantes lynende intelligent samfunnskritikk. Ingen av disse går av veien for å peke nese til mainstream-medias formidling av nyheter, og havner rett som det er i munnhoggeri med vanlige nyhetsankere, som desperat prøver å forsvare seg mot humoristenes verbale skyts.

Programmene (Talk Show'ene, om du vil) har også besøk av gjester som ofte blir stilt knallharde og direkte (uhøflige?) spørsmål, som vanlige nyhets/debatt-program aldri ville ha turt å stille.

Og hva er det beste av alt? Jo, at begge programmene kan sees gratis via deres hjemmesider, selv her på bjerget.

The Daily Show

The Colbert Report

Guide til bedre levned

Wed, 27 May 2009 01:12:03 +0200

Tenk deg at minnet ditt var en «tabula rasa», en blankt tavle, uten noe som helst informasjon om verden og samfunnet slik du kjenner den/det. Alle dine tanker, holdninger, fordommer, negative/positive egenskaper osv. er ikke lenger en del av deg. Du vet ingenting om verden, eller hvordan å interagere med denne. Hvis man så skulle begynne å fylle ens minne igjen, hvilke id�er er det da best å ta med og hvilke burde man unngå? Jeg vil i dette innlegget fokusere på hva man burde unngå, slik at folk, som kjenner seg igjen, kan bruke informasjonen jeg gir til selvhjelp.

Behovet for gruppetilhørighet

Tanker om ens gruppetilhørighet er definitivt ikke noe man burde fylle minnet sitt med. Fra naturen har mennesker, samt en del dyr, lært at det er “safety in numbers”. Det å holde sammen med andre har gitt trygghet fysisk, mht. til sitt eget liv og helse, og har gjort at de arter som har tilpasset seg dette har hatt størst sjanse til å leve og formere seg. Gjennom tusener av generasjoner med mennesker har gener, som favoriserer gruppetilhørighet, gjort at vi i dag må utløp for denne trangen for tilhørighet gjennom religion, sport, klesstil, musikk osv., siden vi ikke lenger er avhengige av grupperformeringer på det personlige plan for å trygge ens liv. Samfunnet har tatt over ansvaret for det å sikre innbyggernes fysiske helse. Når man snakker om gruppetilhørighet, den dag i dag, sikter man hovedsaklig til de psykologiske aspekter som gjør at mennesker tiltrekkes grupper. Mennesker har en dyrisk tendens til å identifisere seg, og knytte seg sterkt til, gruppene sine. F.eks. hvis noen angriper en gruppe verbalt, så vil det ofte være mange, som tilhører denne gruppen, som føler en sterk trang til å ta til motmæle. Mange vil kanskje føle det som en plikt å slå tilbake. De som identifiserer seg sterkt med gruppen vil ta det verbale angrepet som om det skulle ha vært myntet på dem personlig, på sitt eget individ. Det er helt utrolig hvor stor makt grupper kan ha over menneskers følelsesliv.

Visdomsord #1: Man burde aldri føle på vegne av en gruppe.

Når man føler seg sterkere tilknyttet en gruppe fremfor en annen, hva er det egentlig man baserer denne følelsesmessige tilknytningspreferansen på? Som regel er det noe så banalt som kjennskap som drar det lengste strået. Med kjennskap mener jeg f.eks. det å ha vokst opp med, hørt om, hørt positive/negative ting om, befunnet seg nærme fysisk/geografisk. De aller fleste gruppetilhørigheter er primitive; se følgende eksempel:

Hvorfor holder du med fotball-laget Manchester United? Hvis man kutter ut all dritten: “bla bla.. beste laget.. liker spillestilen.. bla bla”, så står man igjen med et faktum: Du har blitt eksponert for dem, i større/bedre grad enn andre fotball-lag ila. oppveksten, fra venner, på skolen osv. Manchester United er et kjent/trygt “merke” og man vil automatisk begynne å foretrekke dem, mye takket være de tidligere nevnte gener, og når man når et visst punkt i livet sperrer man helt av for det at andre fotball-lag skal kunne gjøre inntrykk på en, fordi man skal plutselig begynne å være prinsippiell. Plutselig er Manchester United laget ditt/mitt/deres, og det finnes ingen argumenter som kan endre på dette. “Pøh, man hopper da ikke fra et favorittlag til et annet sånn i hytt og pine! Dette ville jo vært helt idiotisk! Man er da ingen god supporter da?”.
Ville det egentlig vært idiotisk å skifte favorittlag? Hvorfor ville det vært mer idiotisk å skifte favorittlag enn det å i det hele tatt skaffe seg et favorittlag? Jo, for nå tilhører man allerede en gruppe, og det vil være et svik mot ens nåværende gruppe, samt ens egen konsekventhet, å skifte. Det å være konsekvent/konsistent blir oppfattet som en god egenskap, så så klart vil man hige etter dette. Dette er grunnen til at folk blir låst fast i slike grupper. Til syvende og sist finnes det ingen logikk som tilsier at man burde foretrekke et fotball-lag fremfor et annet, uansett. Hadde denne Manchester United-supporteren f.eks. vokst opp i nabobyen Liverpool, så tror jeg ikke det er noen tvil om hvilket lag som da mest sannsynlig hadde blitt foretrukket. Alt koker ned til eksponering. Mennesker er dumme dyr som blir altfor lett påvirket av miljøet sitt. Har du begynt å føle for gruppen Manchester United (blir lei deg når Man. Utd. mislykkes, blir provosert når noen snakker dritt om laget, føler at din gruppe er bedre enn andre grupper osv.), da er du solgt. Dermed blir gruppetilhørigheten en spire for negative følelser og splid mellom mennesker.

Religion?

Nøkkelelementet i overnevnte eksempel er eksponering. Dette gjelder for religion, klesstil osv. i tillegg. “Hvorfor er du kristen?” er et spørsmål som ofte blir besvart med “Fordi det er den riktige vei... Fordi jeg vil til himmelen... blablabla...”. NEI, det er faktisk ikke derfor du er kristen. Du er kristen fordi miljøet ditt tilrettela for at du skulle bli det. Du er kristen pga. du har blitt eksponert for kristendommen. Hvis du hadde vokst opp i f.eks. Iran så hadde det ikke vært noen overaskelse at du hadde blitt muslim. Hele samfunnet rundt deg er der lagt opp til å hjernevaske deg til å bli muslim. I bunn og grunn er du ikke religiøs fordi det er noe fantastisk som skjer/har skjedd, det er kun miljøet ditt som er skyld i religionen din.
En oppegående, intelligent og kritisk person ville aldri ha tilfalt en religion. Det er derfor religion læres bort mens barna er små og sinnene deres er svake. Det skulle vært ulovlig å eksponere barn for religionspjatt før de var ferdige ungdomsskolen. Hvorfor kan man ikke la barn få vokse opp og gjøre opp sin egen mening når de faktisk har et grunnlag å basere meningene sine på? Nei, for religiøse mennesker er ofte selvsentrerte/trangsynte mennesker; hva demselv tror på er riktig og derfor vil jo et barn bare være tjent med å få hodet fylt med religion fra fødselen av.

Visdomsord #2: Eksponering er roten til gruppetilhørighet.

Jeg blir oppritktig talt lei meg på vegne av menneskeheten når det er kutyme å la livsformende id�er som religion gå i arv. Alle barn burde ha rett til å utvikle et oppegående/kritisk sinn før de blir eksponert for slike dyptgående id�er. FNs barnekonvensjon er altså ufullstending her. Religiøse foreldre forgriper seg rett og slett på et barns forsvarsløse sinn. Det er faktisk en grunn til at fagfelt som filosofi ikke blir foretatt før man når høyere utdanning. Man er nødt til å ha modnet for å kunne fordøye problemstillinger vedr. eksistensen o.l. på en forsvarlig måte.

Fortsettelse følger i nær fremtid... kanskje...

Jeg stjeler internett!

Thu, 21 May 2009 03:18:31 +0200

Overalt på nettet blir man bombadert med reklame. Selv på denne bloggen har jeg slengt opp et par google-ads (vha. Google Adsense) for å teste ut inntektspotensialet (som foreløpig er ganske magert). Hvis man kunne ha valgt så hadde de aller fleste valgt bort reklame. Dette er faktisk ikke så vanskelig som det høres ut. Siden min favorittnettleser er Opera, vil jeg nå vise hvordan man med denne kan legge inn ferdiglagede filtre som fjerner 99% av all reklame som finnes på norske og internasjonale nettsider.

#1: Hvis du ikke har den fantastiske og norske nettleseren Opera, så kan du laste ned denne her.

#2: Etter å ha installert Opera må du først laste ned et reklamefilter. Filter får du her. (Høyreklikk på lenken og velg «Lagre lenket innhold som...») Velg så hvor på PC'en du ønsker å lagre reklamefilteret som du vil sette opp Opera til å bruke.

#3: Gå til Opera's konfigurasjon av filter ved å klikke her.

#4: Nå ser du alternativet «URL Filter File». Klikk på "Velg..."-knappen til høyre. Bla deg frem til og velg reklamefilteret som du fikk i punkt #2, marker filen, og klikk "Åpne"-knappen.

#5: Klikk på "Lagre"-knappen i konfigurasjonsmenyen. Nå er filteret ditt klar til bruk.

Se resultatet!

VG.no med reklame (Reklamebokser markert med rødt):

VG.no med reklame-filter (uten reklame):

Slik! Nå blir ikke reklamen lastet inn til PC'en din i det hele tatt fordi den er blokkert. Dvs. At du og jeg slipper å se reklame, og at nettsider får mindre lastninger av reklamer, dermed mindre inntekter. Siden nettaviser er gratis for oss brukere er det reklamen som betaler for innholdet. Men jeg kan ikke si det tærer veldig mye på samvittigheten min å blokkere reklamen... egentlig...

diNovo Edge; verdens stiligste tastatur?

Sun, 22 Mar 2009 01:37:11 +0100

I skrivende stund har jeg, i fire dager, vært den stolte eier av Logitech's diNovo Edge-tastatur, og dette kan virkelig sies å være en fryd for både øyet og sinnet. Tastaturet vant i 2007 den japanske "Good Design Award"-en, og dette vil du mest sannsynlig få forståelse for etter å ha lest, samt sett bildene i dette innlegget. Først vil jeg fortelle litt om hvorledes tastaturet ser ut. Under kan man se et et fullt bilde av selve underverket.

Hele tastaturet har en blank, såkalt "glossy", overflate, som, når er fri for fingeravtrykk, man kan speile seg i. Nederst har man en håndleddsstøtte i børstet aluminium. På venstre side har man fem knapper som man kan stille inn funksjonene til med medfølgende software. Stripen til høyre på tastaturet er av typen touch, hvor man kan stille opp og ned volumet. Under denne finnes en mute-knapp for slå av/på lyd. Over denne stripen har man en Windows-knapp som starter Windows Media Center som standard. Nederst i høyre hjørne ser man en rund styreflate for styring av musepekeren.

Ellers vil man, ved førstehåndsbeskuelse, lett kunne se at dette tastaturet er kortere enn vanlige tastatur, og hovedgrunnen til dette er at tasturet mangler NUM-pad. (Kassa-apparat-tall-tastene som er til høyre på vanlige tastaturer). Med andre ord, behøver du NUM-pad er dette tastaturet ikke for deg. Logitech har også omorganisert en smule på Home, Delete, Page Up etc.-knappene. For meg, ser tastaturet helt fantastisk ut på dette viset.

Tastaturet er trådløst via blåtann. Det følger med docking-stasjon for lading av tastaturet; et fullt oppladet tastatur sies å kunne vare i cirka to måneder ved normal bruk, og tilbakemeldinger fra forbrukere tyder på at dette er sant. Knappene på tastaturet er flate som på en bærbar PC, og bråker like lite. Tastaturet har en tykkelse på 11 millimeter.

Historien som førte til at jeg gikk til annskaffelse av dette tastaturet begynte med at jeg var på utkikk etter en lydløs mus til min stasjonære PC. Siden folk sover i samme rommet som PC'en befinner seg kunne derfor en lydløs mus, potensielt tastatur, vært å foretrekke. Etter forgjeves søking etter lydløs/stille mus, satt jeg igjen med inntrykket av at lydløse input-periferalier ikke var noe som bransjen la noe særlig vekt på. De eneste resultatene, ved søk på stille mus, henviste til en eller annen mus det bare gikk ann å få bestilt fra Kina. I tillegg til at denne i utgangspunktet var ganske dyr, ble det desto mer uaktuelt mtp. norske toll- og moms-avgifter. Dernest skulle jeg prøve å finne et lydløst tastatur og det var da jeg kom over herligheten selv, og denne hadde tom. innebygd mus/touchpad! Når det nå er sovetid, kan jeg klikke med musa så mye jeg vil uten å lage en eneste lyd vha. touchpadden.

Over kan man se de lysende knappe-alternativene til F-tastene komme til syne når man holder inne Fn-tasten. Alle disse lar seg selvsagt egendefineres vha. SetPont, programmet som følger med.

Over kan man se at ringen rundt touchpadden lyser opp ved kontakt.

Hva i all verden designerne tenkte på, da de valgte hvordan baksiden så ut, er ikke lett å si. Heldigvis har man vanligvis ikke tastaturet liggende med tastene ned, så signal-oransjen blir kun synlig ved lading i dockingen som holder tastaturet på høy kant. Men igjen, hvor ofte står den i docking når den behøver å lades hver andre måned? Baksiden blir inget estetisk problem, altså.

Over kan man se lyset som følger fingerbevegelsen ved volumjustering. Under legger jeg inn en cheesy presentasjon av tastaturet. Ikke la retarden av en presentatør ødelegge inntrykket du får av dette tastaturet. "Hyper"-dittogdatt og "Beam me up, Scotty!" ...Huff... Enjoy!

Logitech diNovo Edge anbefales på det varmeste. Prisen på ca. 1400 kr pr dd kan kanskje virke avskrekkende på mange, men skal man ha kvalitet/stil i en pakke så må pengene til.

Hvordan finne gratis musikk?

Sun, 15 Feb 2009 03:41:46 +0100

Hvis du av en eller annen grunn ikke vil bruke fildelingsprogrammer til å laste ned musikk, hvilke alternativer står du da igjen med? Søker man på "gratis musikk" på google får man opp NRK urørt og diverse andre lovlige alternativer. Men fant man det man var ute etter? Mest sannsynlig ikke. På youtube ligger det meste av populær og upopulær musikk ute for gratis lytning, og dette er til en viss grad lovlig så lenge artistenes plateselskaper står i regi av publiseringene. Og stadig blir mer og mer musikk lagt lovlig ut på youtube.

Gråsoner?

Hvis denne musikken så er lovlig lagt ut på youtube, så vil det da selvfølgelig være lovlig å besøke denne på youtube og lytte på denne. Men hva skjer egentlig når man besøker en slik sang på youtube? Det som skjer er at denne sangen blir lastet inn til PC'en din slik at nettleseren din kan spille sangen for deg. Dvs. at denne sangen blir hentet fra youtube til PC'en din før den blir vist til deg. Men dette vil jo si at sangen er blitt kopiert til PC'en din, vil det ikke? Jo, nå ligger datafilen som inneholder sangen din i "midlertidige filer"-mappen til nettleseren din. Men har man ikke da gjort noe ulovlig, når man tenker på at det ifølge loven er ulovlig å kopiere rettightesbeskyttet materiale? Vel, hvis man skal besøke nettsider og se innholdet på den så er man i dag avhengig av at innholdet blir sendt og kopiert til PC'en man sitter på, før man får se det. Så denne typen kopiering kan ikke være det loven sikter til når det snakkes om ulovlig kopiering.

Hva nå?

Nå, når allerede sangen befinner seg på PC'en din, kan ikke du da bruke denne for ditt eget forgodtbefinnende, såfremt man ikke skal bruke den til kommersielle formål eller spre den for alle vinder? Har man fått lov til å kjøre sangen gjennom nettleseren sin på PC'en så finnes det ingen logikk som tilsier at man ikke skal kunne kjøre sangen, som man allerede har fått kopiert til sin PC, på iPoden sin. Programmer som f.eks. Audacity vil kunne hjelpe deg med å spille inn all lyd du hører via nettet, eller andre steder på PC'din (fra bl.a. videofiler), og dernest lagre disse lydene til mp3-filer som du kan overføre til din mp3-spiller. Ved det overnevnte vet du nå hvordan du kan skaffe enhver musikk gratis. Youtube er en fin ting.

I tillegg: FreeYoutubeToMp3Converter er et fint program som lar en lime inn nettadressen til en youtube-video, for å dernest hente ut lyden fra videoen til mp3. Jeg vil si dette er den aller, aller enkleste måten å ekstrahere musikk fra youtube på til nå. Prøv denne!

Andre måter å finne musikk på?

Hvis man synes det er mye jobb med å rippe sanger fra youtube, med programmer som Audacity, så kan man, med gode google-kunnskaper, faktisk google seg fremt til veldig mye musikk (som allerede er i mp3-filformatet og klar til å legges inn på din mp3-spiller). Mange sanger legges ut, både lovlig og ulovlig, på helt åpne nett-tjenere hvor alle, som klarer å søke seg frem, kan forsyne seg ubemerket. Hvis f.eks. jeg hadde lagt ut en mp3-fil (sang) på web-hotellet jeg viser denne siden på, uten å ha noen åpenbare linker til denne, så ville denne filen/sangen uansett ha blitt indeksert av google, og dermed blitt søkbar hos google. Dvs. at folk som hadde søkt på sanger hos google kunne funnet sangen jeg hadde lagt ut.

Jeg snakket over om gode google-kunnskaper. Hva jeg mente med det er at man må kunne litt av google-syntaksen for søk, for å kunne sirkle inn søket til akkurat det man vil ha; nemlig mp3-filer og musikk. Følgende er en slik kommando man putter inn i søkefeltet hos google:

intitle:"index of" +"last modified" +"parent directory" +description +size +(wma|mp3) wolfgang amadeus mozart

I søket over vil google, grovt sagt, lete etter musikk av Mozart. Vil du lese mer om denne metoden så kan du lese mer på linkene her.

Fortsatt mye jobb å finne musikk på nettet?

Hva hvis det fantes en søkemotor som er spesialisert på finne musikken som ligger åpent tilgjengelig på nettet? Det finnes faktisk:

BeeMp3 anbefales på det varmeste.

På BeeMp3 vil man ikke ha noen problemer mer å finne lovlig, eller ulovlig delt musikk.

NB! Jeg tar inget ansvar for de lovbrudd, som personer med overnevnt kunnskap, vil bli i stand til å begå.

DB: #1
Digi: #1

Mine topp-100 favorittsanger gjennom tidene

Wed, 07 Jan 2009 00:04:34 +0100

På denne bloggposten kommer jeg til å lage en liste over de 100 beste sangene jeg kjenner til innenfor min favorittmusikk. Jeg kommer til å oppdatere listen så ofte jeg mener at jeg har funnet en sang som danker ut en annen sang på listen. Å velge ut kun 100 favorittsanger kommer til å bli vanskelig, men det må til for at du, kjære leser, skal få et inntrykk av hva jeg mener er bra musikk. Sangene er IKKE rangerte, de er nummererte og står oppført med formatet "# bandnavn - sangnavn". (Jeg skal også prøve å linke til de forskjellige sanger slik at det blir enkelt å kunne lytte på dem) Sjangrene som går igjen er Pop-Punk/Rock/Screamo/Emo/Post-Hardcore. Spesielt anbefalte sanger for allmenheten er markert i rødt. Sanger som nylig er lagt til listen i lilla. Håper du finner noe du liker :)

0. ��Underoath - When The Sun Sleeps
1. ��Anberlin - Paperthin Hymn
2. ��Race The Sun - Solo Tonight
3. ��Waking Ashland - I Am For You
4. ��The Early November - I Want To Hear You Sad
5. ��Mae - Suspension
6. ��Callahan - Dress To Impress
7. ��Donots - Whatever Happened To The 80s
8. ��Midtown - Frayed Ends
9. ��A Skylit Drive - This Isn't The End
10. ��Novice - Don't Leave
11. ��No Fun At All - Celestial Q&A
12. ��Socratic - Funeral Masses
13. ��Taking Back Sunday - Cute Without E
14. ��Something Corporate - I Woke Up In A Car
15. ��Yellowcard - Light Up The Sky
16. ��Aberdien - With Blackened Sights (ikke akustisk versjon)
17. ��Sherwood - Song In My Head
18. ��No Use For A Name - Dumb Reminders
19. ��Halifax - Sydney
20. ��Funeral For A Friend - Streetcar
21. ��Bad Religion - Sorrow
22. ��Van Atta High - Mainline To Flatline
23. ��Cauterize - Choke
24. ��Bodyjar - Fall To The Ground
25. ��Millencolin - Happiness For Dogs
26. ��Anberlin - A Day Late
27. ��Cute Is What We Aim For - Teasing To Please
28. ��Underoath - Reinventing Your Exit
29. ��A - Starbucks
30. ��The Killers - When You Were Young
31. ��Atreyu - The Crimson
32. ��Hawthorne Heights - Ohio Is For Lovers
33. ��Spitalfield - I Loved The Way She Said L.A.
34. ��Casual Blue - Sadness So Well
35. ��The Ataris - In This Diary
36. ��The Cab - I'll Run
37. ��Spitalfield - The Only Thing That Matters (+ link til akustisk)
38. ��Rufio - Science Fiction
39. ��No Use For A Name - Friends Of The Enemy
40. ��Samiam - Sunshine
41. ��Amulet - Naked Eye
42. ��Amber Pacific - Thoughts Before Me
43. ��The Anniversary - All Things Ordinary
44. ��The Rocket Summer - Never Knew
45. ��Something Corporate - Forget December
46. ��This Day & Age - History Is Falling For Science
47. ��Grinspoon - More Than You Are
48. ��Lostprophets - Rooftops
49. ��Acceptance - Different
50. ��Cartel - The City Never Sleeps
51. ��The Get Up Kids - Forgive And Forget
52. ��The Odorants - Scarred By You
53. ��Coheed And Cambria - A Favor House Atlantic
54. ��The Offspring - The Kids Aren't Allright
55. ��Story Of The Year - Hero Will Drown
56. ��Yellowcard - Believe
57. ��And Then There Were None - Reinventing Robert Cohn
58. ��Anberlin - Ready Fuels
59. ��Insite - Otra Historia (+ Link til akustisk versjon)
60. ��The Gaslight Anthem - Old White Lincoln
61. ��Silverstein - Smashed Into Pieces
62. ��American Hi-Fi - Safer On The Outside
63. ��Something Corporate - Me And The Moon
64. ��The Lawrence Arms - Your Gravest Words
65. ��Hellogoodbye - Shimmy Shimmy Quarter Turn
66. ��Jack's Mannequin - I'm Ready
67. ��Anberlin - Naive Orleans
68. ��The All-American Rejects - The Last Song
69. ��This Day & Age - Seven-Eighty
70. ��The Audition - You've Made Us Conscious
71. ��Fall Out Boy - The Patron Saint Of Liars And Fakes
72. ��SR-71 - Non-Toxic
73. ��A Change Of Pace - Home Is Where Heart Is
74. ��The Starting Line - Up & Go
75. ��Boys Like Girls - The Great Escape
76. ��Gone Baby Gone - Always
77. ��Tugboat Annie - Wishing Song
78. ��Cry Of The Afflicted - Lift The Veil
79. ��Face To Face - Blind
80. ��Good Charlotte/Goldfinger/Mest - The Innocent
81. ��Fenix TX - Phoebe Cates
82. ��A Day To Remember - A Plot To Bomb The Panhandle
83. ��Jimmy Eat World - The Middle
84. ��The Gaslight Anthem - The '59 Sound
85. ��Osker - Strangled
86. ��Amulet - Profane Wishes
87. ��And Then There Were None - John Orr The Arsonist
88. ��Less Than Jake - Last Hour Of The Last Day Of Work
89. ��Riddlin' Kids - Here We Go Again
90. ��The Movielife - Face Or Kneecaps
91. ��A Skylit Drive - All It Takes For Your Dreams To Come True
92. ��Zeromancer - Famous Last Words
93. ��Atreyu - Right Side Of The Bed
94. ��Owl City - West Coast Friendship
95. ��Goot - We Could Love
96. ��Mest - Drawing Board
97. ��Allister - Somewhere Down In Fullerton
98. ��Something Corporate - Hurricane
99. ��Yellowcard - Rough Draft

Sist oppdatert: 09.09.09

Sigøynertiggere i Oslo bedriver psykologisk terror!

Fri, 07 Nov 2008 05:09:28 +0100

Nå er det nok! Noen må se å få fjerna alle disse rumenerne som løper rundt i byen og ynker seg for penger. Jada, jada, vi lever i et fritt land og det er ikke ulovlig å spørre noen andre om penger, men måten disse mennskene spør om penger på er direkte plagsom.

All respekt for de tiggende narkomane som sitter beskjedent med koppen sin og venter på at noen skal vise nåde. Disse plager ingen med sin tigging; det er nesten så det ikke kvalifiseres til å kalles 'tigging' da de bare sitter der og venter, og de narkomane som spør direkte om penger er ydmyke og driver inget dårlig skuespill. Mens disse rumenerne vrir og ynker seg mest mulig for å trenge inn i hodet ditt og for å oppnå øyekontakt. Klart man føler seg uggen der man går forbi dem; de fleste av oss er jo tross alt samvittighetsfulle vesener som aldeles ikke ønsker at noen skal trygle og be om penger som om det gjaldt livet. Det er her samvittigheten min har blitt transformert til sinne.

Psykologisk terror

Jeg blir regelrett forbannet når disse ynker seg i min vei, legger seg som et belegg på min samvittighet enten jeg vil eller ikke. Man kan prøve å overse dem, men selv en kynisk person som meg klarer ikke helt å stenge dem ute fra hodet mitt. For det er det de gjør; de invaderer hodene våre, og samvittigheten vår blir lidende akkurat når vi nærmer oss og er ved siden av dem. Dette ER et angrep på oss, og vi burde slå tilbake og ikke bare prøve å overse dem.

Angriper de oss med psykologisk terror, så ta tilbake med samme mynt. De søker blikk-kontakt; ta denne blikk-kontakten; se dem rett inn i øynene og smil! SMIL, av hele hjertets lyst! SMIL så mye at hele ansiktet ditt lyser opp! Gi dem et blunk, ønsk dem en fin dag! Ikke la deg kue av deres psykologiske terror. Når man beveger seg i det offentlige rom burde man være fri for slike plageånder. Man burde kunne ringe politiet. For det er absolutt noe som er feil hvis det skal være lovlig å plage folk. Ufordragelige mennesker berøvet for all moral, det er det de tiggerne er.

Le av dem, smil til dem. Ikke bare overse dem, da tar du ikke igjen for den skaden de har gjort på samvittigheten din. INGEN bør få plage deg ustraffet.

Og får du en av de med rosene på deg som sier "Væsjåguod!", ta rosen, si takk, og LØP!

VG: #1 #2

Lev livet for din egen del!

Sun, 02 Mar 2008 03:44:00 +0100

Det gjelder å gjennomskue samfunnets forventninger til en. Id�elt sett skal du jobbe til du dør, være så effektiv samfunnsborger som mulig.

Å ikke lykkes i jobb og skole oppfatter mange som det å feile her i vesten. Mange får dårlig samvittighet når de setter morsomme ting foran jobb og skole. Man har mao. et sosialt press på seg til å oppnå ting fra den dagen man blir født.

Selv har jeg tatt høyere utdanning, og erfaringene jeg har gjort meg er at livet mitt aldeles ikke ser ut til å ha høyere "kvalitet", om man kan kalle det det, enn mine kameraters selv om noen av de droppet skolen før de var ferdige med videregående. Jeg får høyere sosial status en dem, kanskje en bedre betalt jobb, men hva så?

All tiden jeg har brukt på skolen til nå har de brukt på å leve livet på måter de valgte selv, selv om deres valg møtte mindre sosial aksept enn mitt valg.

Mine kamerater valgte å gjøre hobbyene sine til hovedemne i livet, og på siden skaffe en lavere-statusjobb som bare gir dem akkurat nok til å leve beskjedent, eller bare motta sosialstøtte i utider. De fester hver helg og gjør nøyaktig hva de vil hele tiden. Sosial aksept får de ikke, men de lever livet på sine egne premisser.

Parasitter som ikke bidrar med sitt til samfunnet? Ja, vil mange si, men hva så? De lever livet først og fremst for sin egen del, ikke for samfunnets... "Hadde alle levd livet som dem hadde ikke samfunnet bestått" er argumentet for samfunnsfordømmelsen. Men siden alle ikke lever som dem, består samfunnet likvel... Hvorfor dømmer samfunnet dem da? Er samfunnet misunnelig? Disse folka gjør noe som ikke alle kan gjøre? Det går ikke ann at alle gjør som dem...

Det som er forskjellen på dem og f.eks. oss som tar høyere utdanning er at vi er bedre indoktrinerte i vedtatte samfunnsverdier. Vi er, smarte som vi visstnok skal være, mer hjernevasket når det kommer til hva som blir definert som livets riktige valg og vi blir belønnet materielt sett deretter.

Men hvor mye mer materielle verdier, enn det som trengs for å sørge for at vi kan leve, trenger vi? Ikke mye...
Stort hus, båt, hytte, fin bil... status... Status er noe man får som medlem av en gruppe. Hard jobbing, hard skolegang... da får du status. Men gjør du det du vil selv, uten å ta hensyn til samfunnets forventninger, da er det ikke mange du får status av... Men hva er status? Trenger man dette? Folk flest har det fint uten status av nevneverdig slag... Hvorfor i all verden skal man hige etter det optimale, definert av samfunnet, hele tiden?

Når man man lever i illusjonen om at hvor mye man jobber og arbeider med skole fører til et vellykket liv fortsetter vi å strebe på disse områdene. Vi er blitt lurt til å tro at det å oppnå ting er det som teller. Dette teller for samfunnet. Det å gjøre ting man selv har lyst til og liker å gjøre er hva som teller for individet. Dermed blir spørsmålet; Ønsker man status, aksept, som de sosiale vesener man er? Eller skal man først og fremst tenke på sine egne ønsker? Det er bare å velge...

Selv har jeg innsett at uansett hvor mye jeg streber i jobb- og skolesammenheng så teller dette ikke egentlig for megselv. Jeg, som den intelligente personen jeg anser meg for å være, kommer uansett til å leve et lykkelig liv hvis jeg lever på mine egne premisser. Den tiden der jeg fikk dårlig samvittighet over å ha fått en dårlig karakter i et skolefag er forbi. At jeg ikke får en kjempebra jobb med høy inntekt betyr også lite. Først og fremst skal jeg leve for min egen del og da har jeg overbevist megselv om å ikke bruke brorparten av tiden min på jobb og skole, men heller kose meg med mine hobbyer. Jeg ser at det behøves kun et minimum av jobb og skole for å gjøre tilværelsen min i samfunnet fordelaktig. Tid er altfor verdifult til å bruke på noe man strengt tatt ikke har lyst til.

Eks.: Mottar du sosialstøtte og gamer World Of Warcraft hele dagen? Gjør du det du vil og synes er morsomt? Bra for deg! Jeg vedder på at du koser deg glukk ihjel der du sitter i din egen verden! Har du det fint i livet ditt? Ja, vil du kanskje til og med si...

Det er d�t som teller; Å ha det fint!

Man jobber og går på skolen for å få et fint liv... Men når kommer man egentlig til det fine livet? Er man ikke her allerede kanskje... Nyt livet...

Ikke akkurat en samfunnseffektiv livsfilosofi jeg her presenterer, men sålenge ikke flertallet i samfunnet tilegner seg samme filosofi så vil i hvert fall alt gå bra for meg, i mitt liv.

Sony Ericsson W800i; En nekrolog

Mon, 21 Jan 2008 23:58:51 +0100

Etter å ha hatt SE W800i som en fast følgesvenn i nesten to år synes jeg den fortjener en liten omtale før den legges bort for å samle støv. Da W800i entret mobiltelefonmarkedet høstet den gode kritikker og sto ofte til toppkarakter sammelignet med sine konkurrenter. Denne oransjehvite plastikk-klumpen ble en hit og ALLE hadde den. Derfor følte jeg meg ekstra trygg når jeg valgte å kjøpe den.

Telefonen ble slitt

Ila. tiden jeg brukte W800i skrev jeg ca. 17.000 SMS og kastet den i gulvet gjennomsnittlig minst en gang til dagen (grunnet triksing a la skateboard-simulasjon), og tross dette fungerer den fortsatt til en brukbar grad. Kameraet slår seg på når jeg rister på telefonen, telefonen har en tendens til å låse seg ved innkommende samtaler og tastene er nedslitte til nærmest det ugjenkjennelige.

Speilet på baksiden, som skal hjelpe en å ta bilder av enselv i forskjellige sammenhenger, er skrapt opp av de utallige sammenstøt med diverse typer underlag. Når det er sagt så skal det jo sies at speilet kom i direkte kontakt med underlaget når mobilen lå vanlig på en flate. Ikke noe sjakktrekk den der, Sony Ericsson. Walkman-logoen, som engang befant seg på den ene langsiden, er selvsagt også delvis slitt bort. Den oransje puten som befant seg oppå joysticken datt av kun noen dager etter at jeg fikk telefonen. Etter mye bruk kan ikke akkurat telefonen sies å være en fryd for øyet.

Innholdsmessig var SE W800i et vidunder med smarte løsninger for det meste. Med anledning for å definere sine egne hurtigtaster ble det null stress å hoppe kjapt, vha. et enkelt tastetrykk, til f.eks. kalkulator, lommelykt, kalender o.l. Kanskje ikke så spesielt, men følelsen av sømløshet var utrolig bra og responsen i menyene var rask. Man fikk virkelig et inntrykk av å ha funksjonaliteten på fingerspissene.

Kameraet

2.0 MegaPixel-kameraet bar tydelige preg av det å bli eldre sammen med telefonen. Etterhvert som tida gikk ble kameraets lukkerhastighet treigere og det samme med menyene. Bilder som ble tatt i mørke omgivelser viste også tegn på kameraets forfall. Til tross; Utendørsbilder var og forble alltid gode mtp. kameraets forutsetninger.

Musikktelefon?

Telefonen var hovedsaklig en musikktelefon med dedikerte knapper for musikkavspilling, og det fulgte med et minnekort med 512 MB lagringsplass. Selv ble jeg aldri fornøyd med å bruke telefonen som mp3-spiller da man ble tvunget til å bruke en stygg adapter for å kunne bruke eget headset. Det ble altfor mye ledninger overalt. Altså, det fantes ingen integrert minijack, noe som er et must for musikkelskere. Per i dag virker det heller ikke som om Sony Ericsson har skjønt det med musikkmobiler og integrert minijack.

Konklusjon

Hele telefonen sett under ett har tilsvart alle forventninger og vel så det. Tusen takk til Sony Ericsson for en god mobiltelefon!

Men for å få tak i en bedre telefon, og ikke bli sittende fast i SE's Walkman-grøft, har jeg sett meg nødt til å bytte til en av deres konkurrenter. Nå er jeg den stolte eier av en Nokia N82 med integrert minijack, WiFi, GPS og potensielt meget god lagringsplass. Den mest perfekte mobil til dags dato for en overkommelig pris, helt klart.

R.I.P. Sony Ericsson W800i

Facebook, veien til selvsentrering

Wed, 18 Jul 2007 08:44:58 +0200

Facebook har den siste tiden, med særdeles god drahjelp fra media, blitt et fenomen av seg selv. Et verdenskjent nettsamfunn der man holder kontakt med venner på forskjellige måter. En annen av grunnene for at det har slått så godt ann er hvordan det hele er designet. På samme tiden som det etterhvert er blitt laget mange fine applikasjoner som lar en egendefinere profilen sin til en viss grad, styrer fortsatt Facebook utviklinga da de ikke lar brukere få egendefinere vha f.eks. HTML-koding eller "embedded" innhold. Dette forhindrer effektivt at Facebook vil bli seende ut som en søppelfylling til slutt, eller bli oversvømt med spam, som f.eks. Myspace har blitt. Man har ikke minst gode muligheter når det gjelder det å formalisere sine bekjentskaper.

Men hvorfor blir man sittende på Facebook så lenge? Klart, man registrerer seg og sjekker hva hele hysteriet dreier seg om, men etter dette da? Venter man på gamle klassekamerater? Vel, nå har man jo lagt inn en profil der, så nå er man ihvertfall søkbar her, så flott. Men hvorfor blir man værende pålogget her? Det er ikke som om man er her for å få seg nye venner vel? Hovedsaklig er Facebook en tjeneste for en slags administrering/vedlikeholding av ens allerede byggede sosiale nettverk. Adder man vilt fremmede mennesker her? Tja, det er nok noen som gjør dette �g, men de er nok et bittelite mindretall.

Alt dreier seg om å skape oppmerksomhet rundt egen person.

La oss bryte ned noen av Facebook's funksjoner. Hva er "poke" godt for? Pirke borti noen, bare for å la dem vite at dem har blitt "poke"-et? Neida, når man har "poke"-et noen vil man selvfølgelig få oppmerksomhet fra denne personen man "poke"-et og eventuelt få et "poke" tilbake, eller enda bedre; en melding på "wall"-en hvor man refererer til det meningsløse "poke"-et; "Heyaa, du poker meg! skal poke deg 10 ganger tilbake så det så:p" eller en annen unødvendig kommentar. Man "poker" noen for å få en respons, og denne responsen blir oppmerksomhet rettet mot egen person.

Hva med denne "wall"-en da? Hva i all verden er dette for slags måte å føre en samtale på? Hvorfor skal en konversasjon mellom TO personer foregå og være tilgengelig for allmenhetens skue? Hvilke andre personer har interesse av å følge med på trivielle samtaler som hadde gjort seg bedre på en av de ypperlige IM-klienter vi har i dag? Og hvorfor kan ikke personer som har ført en slik triviell samtale slette alle disse postene, som det ikke er noe poeng overhodet at blir værende igjen der. Beholder man disse postene som et slags trof� over hvilke sosiale aktiviteter man har deltatt i? Jeg tror det. Det samme er med det å ha en egen boks hvor man viser frem alle gaver man har fått av sine bekjente. Ja, det er hyggelig for den som mottar gaven der og da selvsagt, men hvorfor stille den ut slik at alle andre som besøker profilen ser dette? Dette er jo ikke av relevans for andre mennesker enn degselv og den du fikk gaven fra. Som sagt, et trof� over sosialt samkvem. Alle slike sosiale trof�er akummulerer i ens sosiale rang/status virker det som om. Blant den ekstroverte person, og de som gjerne skulle ha ønsket de var ekstroverte, vil jeg tro dette er nøyaktig tilfellet.

Skryteapplikasjoner i horder!

Også har man denne Zombie-applikasjonen, som er en av de mest populære, som går ut på at en Facebook-bruker "biter" en av sine venner slik at denne vennen også blir til en zombie (med offerets samtykke selvsagt). Dermed vil det stå noe sånt som dette på profilen: "Reidar has been bitten by Petter and is now a Zombie". Nok et trof� over sosialt samkvem. Denne er bare EN av de mange applikasjonene som har som formål å "skryte" på en eller annen måte.

Aldri før på noe nettsamfunn har jeg sett en skreddersydd applikasjon som tar for seg hvor bereist man er. I denne applikasjonen krysser man av på verdenskartet hvor man har vært. Deretter kan alle som besøker profilen ens se og eventuelt misunne. Utallige slike programmer finnes! Man har ofte hørt utrykket som sier at "amerikanerne er flinke til å prate om seg selv". Kanskje de kan lære resten av verden dette også, gjennom f.eks. Facebook? Men er dette en god ting?

Og hva skjer med å liste opp interessene sine i fineste detalj? Som om ikke vennene dine kjenner deg godt nok fra før?

Oppmerksomhet, takk!

Så har man også denne status-greia; hvor det står f.eks. "Petter is ...", hvor man skal fylle ut ... med valgfritt innhold. F.eks.: "Petter is tired of working" Når man har fylt ut med innhold vil alle på vennelista få vite hva man har endret status til. Man henvender seg på en måte til både alle og ingen på samme tiden, noe jeg finner veldig snodig. Det blir noe a la å skrike ut, midt blant hele venneflokken sin: "Jeg er litt tettere i det høyre neseboret enn jeg er i det venstre". Hvem var dette utsagnet myntet på av alle de som hadde tilgang til dette utsagnet? Vel, det er en totalt unyttig informasjonbit for enselv såfremt en ikke har en overdrevet bekymring for den skrikende persons helse i dette tilfellet. Til slutt blir denne informasjonen reagert på av ingen. Det eneste man har oppnådd er ren og skjær oppmerksomhet.

Sosiale trof�er

Hva med disse gamle bekjente som du egentlig aldri klassifiserte som dine venner, og som du kan vedde hatten din på at de heller ikke klassifiserte degselv som venn, som legger deg til som venn likevel? Hvorfor er de interessert i å ha deg som venn på Facebook? Snakker de til deg etter de har addet deg? Nei, de snakker like lite med deg som de gjorde den gangen for lenge siden. Men nå har de plutselig transformert seg fra det å være en bekjent på grensa til fremmed, til en venn. Denne vennen, som slettes ikke er det man kaller en venn, glir rett inn blant alle de andre vennene på lista di, så da vil disse også framstå som dine venner blant dine andre venner. Og det er bra å kunne kalle mange for sine venner. En person med flere venner vil bli oppfattet som en person med et større sosialt nettverk, ergo aktuell person har antakeligvis høyere sosial IQ, som igjen er bra. Å være sosial blir sett på som en positiv egenskap av allmenheten. Desto flere venner, desto bedre. Det at du får denne personen på vennelista di, og denne personen får degselv på vennelista si blir til slutt en vinn-vinn situasjon for begge. (Tilsvarende et sosialt trof�)

Man har til og med anledning til å føre inn hele CV'en på profilen sin slik at alle vennene kan få se hvor du har jobbet. Kanskje ikke det jeg kaller et sosialt trof�, men likevel et trof� som forhåpentligvis skal gi egoet en annerkjennelse av noe slag. Hvorfor ikke spare CV-en til en sammenheng der den kan være relevant, f.eks. når du skal søke en jobb? Fellesnevneren blant alle de nevnte funksjonene er at de fremhever den innvolverte person. Man kan hele tiden finne frem til den skrytende undertonen.

Det er viktig å oppdatere sin status...

Prikken over i-en kommer først når nesten alt man foretar seg på Facebook (ikke bare status-endring), om det skulle være profilendring, kommentar skrevet, ny venn, ny addet applikasjon osv., blir formidlet via en såkalt "mini-feed" til alle en har på vennelista si. Da får en maksimal oppmerksomhet, mao mer trafikk på egen profil som er det ønskelige. Takk til høyere makter for at det ikke finnes besøksteller eller visning av profilbesøkende personer. (Kanskje dette kommer i fremtiden?)

Selv har jeg i hvert fall deaktivert all form for videreformidling til mine venner når jeg foretar meg noe på Facebook. Wall'en har jeg også deaktivert og erstattet med en beskjed som lyder: " Kommunikasjon med meg, her på Facebook, foregår via Inbox/Messages." Den eneste måten noen kan bli oppmerksomme på meg på Facebook den dag i dag er hvis de genuint kommer til å tenke på meg i en eller annen slags sammenheng, eller at de tilfeldigvis ser meg på en av mine venners venneliste. Misforstå meg rett, jeg liker oppmerksomhet som alle andre vesener, men jeg ønsker ikke å drive tekstbasert reklame for megselv for at noen skal gi meg denne oppmerksomheten. Det er direkte trist å være vitne til venner som skifter status (som vises for alle på venneliste) 15 ganger i løpet av en dag. Det er jo ikke som om de legger skjul på at de vet at mange personer leser dette. Tyder bare på at de ikke får tilstrekkelig med oppmerksomhet ellers i livet sitt. Man håper og tror at alle bryr seg om hver minste ting man tar seg til på Facebook, men når man tenker over det finner man ut at det er nøyaktig disse tingene man ikke bryr seg om hos andre. Jeg har lite behov for å vite at kameraten min gleder seg til å spise middag.

Tenk over det...

Hva gjør man egentlig på Facebook? Det hele begynte kanskje som en sosial nettverkstjeneste med et formål, men det ser ut til å ha endt som et sykehus for oppmerksomhetssykdom. Er du der for tilstedeværelsens skyld? Er du der for å representer degselv og hva du bedriver, er god for,interesserer deg for og whatnot, eller er du der for illusjonen av det å være sosial? Er du ensom?

VG: #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11 #12 #13 #14 #15 #16 #17 #18 #19 #20
DB: #1 #2
SVD: #1 #2

Vekk med samisk barne-TV

Tue, 03 Jul 2007 05:36:37 +0200

Hvorfor i all verden har vi samisk barne-TV på rikskanalen NRK? Er det fordi samene er mer spesielle enn andre, derfor må de ha sitt eget barne-TV? Samene er kanskje landets urinnvånere, men dette er da aldeles ingen grunn for å få sitt eget barne-TV er det? Er det fordi de har et eget flagg? Er det fordi den norske stat har en viss skyldfølelse over å ha "stjålet" landeområdene deres?

Kulturbevaring?

På samisk barne-TV ser vi mange unger kledd i reinskinnsklær og mokkasiner, mens de sitter i lavvoen sin og koker reinsdyrsuppe. Hvis ikke de gjør dette er de ute og fanger reinsdyr, fisker eller joiker. Hva i all verden skal dette være?! Det kreves ikke så mye av en for å forstå at samisk barne-TV er formidling av renspikka samisk kultur. De som lager samisk barne-TV vil tydeligvis at barna deres skal læres opp i den samiske urkulturen, og dette er jo antakeligvis fordi de mener at dette er riktig. Forståelig selvsagt.

Men hva skjer når det vanlige barne-TV for "norske" barn kommer rett etterpå? Ja, da får pipa en HELT annen lyd. Ser man alle ungene løpe rundt i bunader og lusekofter? Koser barna seg med å øve på harding fele eller kjerne smør på det gode gamle stabburet? Hvor er halling-dansen hen? Hvor er det blitt av den blonde og blåøyde arieren som presenterer barne-TV innslagene? Neida, vi er laaaangt forbi det stadiet; nå er det integrering som gjelder! Desto mer fremmedkulturell innblandning, desto bedre! Alle typer folkeslag er representert i det vanlige barne-TV. Nåtidens aktiviteter, matretter, skikker og scenarioer blir omfavnet i stor stil. Det er ikke et fnugg av tanke på det å bevare norsk eller annen kultur her i gården nei. Dagens multikulturelle samfunn krever et inkluderende barne-TV, hvor alle folkeslag og kulturer er representerte, og dette er HELT forståelig. Dette virker selvsagt som den riktige tingen å gjøre.

Barne TV for våre nye landsmenn

Men så tilbake til samene igjen. Hva er det som gjør disse så spesielle at de ikke klarer seg med vanlig norsk barne-TV? Vil de ikke bli integrert i den internasjonale kulturen som praktiseres i vanlig barne-TV? Er det pga det norske språket som barn ikke forstår? Vel, det finnes andre etniske grupperinger i Norge som er mye større enn samene, nemlig våre nye landsmenn. Mange av disse forstår hverken vanlig barne-TV eller samisk barne-TV. Hvis det er derfor det finnes samisk barne-TV burde alle større etniske grupper i landet få sitt eget barne-TV.

Selvsagt er det forståelig at samene lager sitt eget barne-TV på sitt eget språk. Det som derimot IKKE er forståelig er hvorfor dette sendes på selveste rikskanalen. Man regner med at det finnes cirka 40.000 samer i Norge den dag i dag. Hvor stor del av befolkningen er dette? Hvor mange er dette i forhold til anntall innvandrere uten noen særlige norsk-kunnskaper? Tallene snakker for seg selv, det finnes heller ikke her noen logisk grunn for hvorfor samene skal ha sitt eget barne-TV på rikskanalen.

Hva med å tildele sendetid på rikskanalen for et arabisk barne-TV hvor det blir lagt vekt på typisk arabisk kultur? Hadde ikke dette vært flott for de som er redde for at barna skal ta mer av den vestlige kulturen enn av den gamle arabiske? Arabisk barne-TV i gode, gamle, kristne Norge; hadde nok vakt harme blant den litt eldre, fordomsfulle og rasistiske garde ja.

Nordmenn kunne behøvd litt kulturbevaring!

Så hvorfor? Hvorfor finnes det samisk barne-TV? Ikke kom her med kulturbevarings-pjatt. Hvis det er noen som kunne behøvd litt kulturbevaring så er det nordmenn selv, for å ikke snakke om våre nye landsmenn.

En sendeplan hos NRK kan en dag være:
Kl. 17:40 M�n�id-tv - Samisk barne-tv (Kulturbevaring i stor stil)
Kl. 18:00 Barne-TV (Utvanning av kulturer (integrering))

Særbehandling

Hvorfor skal samiske barn få særbehandling? Burde ikke disse også integreres i det kulturelle verdenssamfunn som alle oss andre? Samiske barn indoktrineres i samisk kultur, og det er ikke bare foreldrene som strever for dette, men den norske stat vha NRK hjelper også til. Hva skjer?!

Enten må man ha ETT felles barne-TV som inkluderer/integrerer alle kulturer av betydning i Norge, ellers må vi ha skreddersydde barne-TV-programmer for hver og en av landets forskjellige etniske grupperinger.

Hva skjer med å tilby spesialtilpassede programmer for en folkgruppe/rase?

Vi er alle sammen nordmenn, svart som hvit, gul som rød!

Vekk med samisk barne-TV!

Zailor.no - En dårlig og useriøs nettbutikk?

Thu, 31 May 2007 03:07:11 +0200

Om to dager er det en hel måned siden jeg bestilte spillet "World of Rollercoaster Tycoon" fra Zailor.no. Før jeg la inn bestillingen hørte jeg med deres kundeservice om hvor lang tid det tok før de kom til å sende spillet til meg. De sa at de først måtte bestille det fra leverandøren sin, og leveringstiden fra denne pleide vanligvis å være på cirka en uke. Så fort Zailor fikk inn spillet fra leverandør ville jeg få en bekreftelsesmail om dette.

Zailor.no svarer ikke på mail

I dag, en måned etter bestilling, har jeg fortsatt ikke fått bekreftelsesmailen. Jeg sendte to mailer til deres kundeservice, uten å få noe svar, dermed sendte jeg nettopp min tredje mail hvor jeg kansellerte bestillingen. Forventer egentlig ikke noe svar på denne mailen heller.
Kanskje denne ventetiden var leverandøren deres sin feil, men dette spiller ingen rolle da det er Zailor.no som har valgt denne leverandøren å forholde seg til og denne måten å drive butikk på. Hvis leverandøren feiler, feiler selvsagt Zailor.no også. Når man tilbyr et spill i sin nettbutikk så burde man seriøst ha et par eksemplarer på lager for rask utsendelse, men neida; Zailor.no er smarte de, for de kjøper ikke inn spill før de har fått inn bestilling fra en kunde. Sikkert en kostnadsbesparende taktikk, men dette blir raskt kundefientlig når ikke leverandøren deres leverer som den skal.
Jeg er skuffet over Zailor.no og deres kundebehandling. Handel hos dem frarådes.

Oppdatering 15.06.07:

Man skulle, etter å ha lest det overnevnte, tro at denne saken var ute av verden, men neida! Jeg er i hjembygda på ferie, og tror du ikke at Zailor.no faktisk har sendt spillet hertil, til min folkeregistrerte adresse, på tross av at jeg i bestillingen spesifiserte leveringsadressen til der jeg bor nå. Ikke nok med at de har sendt spillet til meg tross jeg har kansellert, det er til og med cirka 70+ dager siden jeg foretok bestillingen hos dem! Over 70 dager siden! Dette går i retur på rappen, skal jeg love!

Tror de at de kan sende bestillingen til meg med betalingsfaktura for å se om jeg har ombestemt meg? Om jeg uansett vil ha spillet, selv om jeg har avbestilt? De kan sikkert ikke returnere spillet til leverandøren sin, og selv vil de heller ikke sitte med verdier i spill, så de håper at jeg skal betale for det? Spekulerer litt... (Tingen er at jeg imellomtiden skaffet meg dette spillet fra Gamezone.no, i løpet av 4-5 dager lå spillet i postkassen! SÅNN skal en bra nettbutikk være! Takk, Gamezone.no!)
Zailor.no behandler kundene sine som SØPPEL!

Oppdatering 09.08.07:

Var saken ute av verden NÅ da? NEI!? Nå har jeg fått varsel om innkasso fra Payex vedrørende min manglende betaling av dette spillet! Ikke nok med at jeg ventet i en menneskealder på spillet for å dermed avbestille det når spillet aldri kom, så har jeg nå fått varsel om innkasso etter å ha sendt spillet i retur. Zailor.no kan brenne, og således vil deres eventuelle kunder også!

Oppdatering 09.08.07 (Noen minutter senere):

Oi, jøsses! Fikk svar av Zailor.no klokka 11 på kvelden. Det er jo helt utrolig (På den gode måten, for en gangs skyld)! Jeg sendte dem en sint mail og fortalte dem om situasjonen. Her er svaret jeg fikk:

"Hei Jan Kåre.
Spillet er mottatt i retur og er kreditert fra vår side, så hvorfor payex da sender ett inkasso varsel til deg det skjønner jeg ikke!
Skal snakke med de i morgen om å få dette slettet så du kan bare kaste den fakturaen du fikk i posten!"

Aha, så lekebutikken deres har rusk i maskineriet? Nå skal jeg forbli taus og ikke svare dem, så får jeg vente og se hva som skjer.

Les om misfornøyde Håvard Pedersens erfaring med Zailor.no her.

Owl City: Ocean Eyes

Tue, 28 Jul 2009 23:30:41 +0200

Owl City's nye album, Ocean Eyes, serverer behagelig elektronika-pop passende til alle anledninger. På albummet finner vi flere oppussede versjoner av eldre sanger; bl.a. "Hello Seattle" og "On The Wing". Jeg synes oppussingen har vært meget vellykket. I tillegg til de gode gamle, har Adam Young laget minst et par nye sanger som skiller seg ut; nemlig "Fireflies" og "Dental Care". Sist nevnte er sannsynligvis den sangen på albummet som er lettest å legge merke til. "Fireflies" kan virke litt anonym i begynnelsen, men ved et par gjennomhøringer vil man raskt oppfatte at også denne er god som gull. Alt i alt et veldig gjennomført album. Anbefales!

Owl City på MySpace.com

"Fireflies"-musikkvideo:

Diverse bilder...

Sun, 21 Jun 2009 21:00:04 +0200

På denne bloggposten kommer jeg til å legge ut tilfeldige bilder av alt mulig. Bildene kan brukes fritt av andre, mot kreditering til adresse http://xn--jankre-lua.net/. Bildene har fokus på ting og lokasjoner, altså ikke mennesker (Vil jo ikke risikere å måtte be om samtykke av noe slag). Har oppløsninger opptil ca. 1600x1200 av de fleste av bildene, så det er bare å ta kontakt hvis interesse for høyere oppløsninger skulle forekomme.

Troika

Rose i skål som det har vært vann i

Som frivillig på Øya får man en del armbånd

RAM-brikker i bærbar PC

Tall laget av 50-øringer

Pokerbord på en 1680x1050-skjerm

Litago sjokolademelk er 1337

AMD-prosessorvifte

Monkey Island på en hacket PSP

Hjerneaktivitet hos folk som lærer, og ikke lærer et spill

Mozart-kule

Gnager-bur av noe slag

By av Lego ved Nationaltheateret

C&C The First Decade

Det norske flagg i vinden

En tilfeldig dovegg

En død ørret

Sko

Sjokolademuffin med non-stop på

Nidar har ikke kontroll på julemarsipanen sin

Telys i mørket

Nugatti

Halvspist kebabmiddag

Fotobokser på Nationaltheateret

Gratis studentstash

Hjelpestikker, for når man skal sette fyr på noe

Kebabsaus skviset mellom kebabboks og bordflate

Innholdet på min bærbare PC

Knapp for de som kjører rullestol

Overvåkning

Nagler på sko

Smørklatt på kjøkkenbord

Mus på trappa

Københavns T-bane er penere enn Oslos

Diverse ting på skrivebordet

Mjau biter i gele

Utsikt mot Aker Brygge

Inngang til Akershus Festning

Hus ved Akershus Festning nattestid

Ansikt på vegg

Busk i en bakgård på Tøyen

Cruiseskip på vei fra Oslo

Blåbær

Togstasjonen på Nationaltheateret

Turistbuss

Tom Cola-flaske på gulvet

Minnesmerke på Akershus Festning

Dealer-button

Den danske garden

Øya Festivalen 2007

Kirkegård på Alnabru

Arbeiderparti-buss

Bensinpumper på bygda

Jordet og fjell på bygda

Sauer på jordet

Dyrt fat på Glassmagasinet

Melk, brødskiver med brunost og skateboard

Fingre former et kors

Badeplass i skogen

Fjernkontroll

Fontene ved Nationaltheateret

Solnedgang i Frognerparken

Gress i Slottsparken

Solnedgang på bygda

Handlevogn på IKEA

Spill-konsoller på elektromessa

Skulptur på Yusenfryd

Monolitten i Frognerparken

Trafikklys tapet med gaffatape

Kanin laget av popcorn

Rådhuset

Rådhusplassen

Skyer på en blå himmel

Sola i vinduet på bygning

Super Mario-figur, Spiny, i vinduet

Taggere er primitive svin

Ødelagt vegg

Vestgrensa Studentby

The Sims 3 har fremtiden foran seg

Sat, 30 May 2009 10:41:44 +0200

Etter å ha ventet i lange stunder på en oppfølger til The Sims 2, er endelig The Sims 3 her. De aller ivrigste Sims-entusiaster har allerede spilt 2'ern med samtlige ekspansjonspakker, så hvordan i all verden skal The Sims 3 klare å ta over stafettpinnen med bravuren som er forventet?

Innholdsmessig, når man tenker på ting og funksjoner man er vandt med fra 2'ern, så kommer 3'ern ikke så overaskende til kort ved sammenligning. Men det at det, i begynnelsen, kun finnes �n by å bosette seg i, eller det at det finnes en begrenset mengde ting å putte i huset sitt, er ting som man ikke biter seg nevneverdig fast i når man begynner å utforske mulighetene ved utviklingen av personene i spillet. Sammenlignet med 2'ern har man i 3'ern, for det første, langt flere muligheter for egendefinering av personers utseende. F.eks. så kan simmene bli langt tykkere/tynnere, håret kan farges på mange forskjellige måter og alle farger på klær kan forandres etter eget ønske. Valgfriheten er mao. stor når det kommer til hvordan en ønsker at en sim skal se ut.

Det som kanskje kan beskrive The Sims 3 best er altså personutvikling. I tillegg til større muligheter for egendefinering av utseende, har man også store muligheter for å velge utifra en mengde personlighetstrekk ens sim skal ha, og disse kommer igjen til å spille en rolle når man skal omgås andre simmer, hva ens livstidsønsker blir og hvordan simmene reagerer på sine omgivelser. Eksempler på personlighetstrekk kan være at en sims favorittfarge er rød, man hater kunst, man trives best i eget selskap, man har fobi for tekniske duppeditter, osv.
Når det kommer til valg av jobbkarriere tar The Sims 3 også noen nye veier. Ønsker man å livnære seg som forfatter, hacker eller artist, kan man fint gjøre dette. Hvis man skaffer seg en jobb med vanlige arbeidstider stiger man i gradene/lønn som man gjorde i The Sims 2. Men til forskjell så er ikke jobbavansement i The Sims 3 like avhengig av at man f.eks. akkurat har nok logikk-poeng eller akkurat har nok venner. En jobb i 3'ern vil kunne utføres bedre desto bedre humør man har, men det betyr ikke at man ikke kan stige i gradene med dårlig humør så lenge man har jobbet lenge nok. Det at man ikke ønsker å konsentrere seg om jobb, betyr altså ikke at man ikke kan lykkes i en jobb. Hver jobb har en egen bygning i byen som simmene reiser til når de skal jobbe. Når ens sim er på jobb kan man f.eks. velge om simmen skal jobbe hardt, ta det rolig, prate med kollegaer, eller ta i bruk treningsrommet; alt har en påvirkning på ens jobbprestasjoner.

Utvalget av inventar til huset er ikke så mye å skryte av ennå, men dette føles egentlig ikke så negativt som man skulle tro. Grunnen er at man kan faktisk endre utseende/farge på hvert eneste møbel, teppe, bilderamme, dør, dørkarm, lampe, PC, bil, bokhylle, osv.

En av endringene fra 2'ern til 3'ern som er enklest å få øye på er at 3'ern er en såkallet «åpen verden». Dvs. at simmene står fritt til å gå mellom hus og naboer, sykle en tur, kjøre inn til byen, uten at man må sitte og se på en kjedelig loading-screen mellom hvert sted. I 2'ern ville man også få store problemer med at spillet hakket hvis man hadde bygget en stor luksusvilla med masse stash i, mens det i 3'ern nå er uproblematisk å bygge svære hus. Har man en noenlunde grei PC skal det gå helt greit å kjøre spillet glatt.

På bildet ser man at man kan stille inn eller skru av aldring i options-menyen.

Andre ting som er verdt å nevne: Man kan skru av aldringsprosessen hvis man ikke ønsker at simmene skal bli gamle og dø. Hvis man spiller med aldring på kan man også velge hvor lenge hvert alderstrinn skal være (F.eks. at det skal gå ca. 300 sim-dager fra man er blitt voksen til man blir gammel). Man vil underveis i spillet kunne bli tilbudt såkalte «muligheter» som lar simmene f.eks. delta i sjakkturneringer, holde forelesninger på skolen, osv.

Ting som man umiddelbart kanskje kan komme til å savne fra The Sims 2 er kjæledyr, å gå på universitet, reise til syden eller starte egen butikk, men mest sannsynlig vil vi få et gjensyn med disse i fremtiden.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Fable 2 skuffet litt

Fri, 07 Nov 2008 05:09:58 +0100

Forventningene var i kanskje i det høyeste laget til Lionhead Studios' Fable 2 ved lanseringen til Xbox 360, så det er kanskje ikke rart at flere ble litt skuffet i ettertiden. I forkanten snakket Peter Molyneux om Fable 2 som om det skulle være så utrolig massivt, og man ville få anledning til å skape sin unike karakter som ville sette sine spor på Albion (Landet handlingen utspinner seg i). Det er ikke akkurat rart at slike overdådige ordelag skaper høye forventninger. Alt vi fikk se av videodemonstrasjoner, før spillet var ferdig, skulle visstnok bare være toppen av isfjellet, og det ble lovet mengder av interaksjon man ville oppdage på egenhånd.

Free roaming nei...

Fable 2 skulle også, til forskjell fra 1'ern, være free-roaming (Et åpent landskap hvor man kunne velge sine egne veier å gå), og vi fikk se videoer med åpne sletter i en skog. For å si det rett ut; Dette spillet kan IKKE kalles noe i nærheten av free-roaming. 90% av spillet går ut på at en beveger seg langs en sti som er begrenset av et fjell på den ene siden og et gjerde på den andre siden. Hva som kan se ut som et åpent landskap blir raskt nedskalert til hovedsaklig stiene man ser på kartet i pause-skjermen. Jeg får aldeles ingen følelse av frihet når jeg beveger meg gjennom Albion. De fleste steder må du bevege deg fra A til B for å til slutt komme fra B til C. A til C er oftest umulig såfremt du ikke tar båten, hesten eller hurtigreising via pausemenyen fatt. Regionene man beveger seg gjennom kommer som perler på en snor hvor hvert område har to eller tre punkter hvor en kan bevege seg ut av regionen. Dette er i beste fall misbruk av begrepet free-roaming!

Spillet virker uferdig. Hva skjer med at det ikke interageres, når man trykker A-knappen, når det står på skjermen at man kan trykke A-knappen for å interagere? Neida, man må kanskje gå litt nærmere, eller litt lengre ifra tingen man vil interagere med for at det skal skje noe når man trykker A-knappen. Det er helt utrolig at en så viktig ting er så dårlig utarbeidet.

Skuffende multiplayer

Og så var det selvsagt multiplayeren, som er selve rosinen i pølsa når det kommer til uferdigheter. Man kan ikke spille med sin egen karakter når man joiner andre på Xbox Live. Man må spille med en representasjon av sin egen karakter. Dvs. at du får valget mellom å spille med en av fire "premade characters", som liksom skal representere din egen karakter, når du joiner en annen person. Ved "representere" så menes det at karakteren kun har din egen karakters ferdigheter, samt at gull og XP blir overført til din egen karakter mens du spiller med denne "premade characteren". Hva er kult med å joine andre online hvis en ikke får ta med seg sin egen karakter i sin fulle forstand, det være seg inventory, utseende og våpen, pluss at man ikke har anledning til å interagere med verdenen til personen man joiner. Det eneste man kan er å drepe ting som rører på seg, bevege seg rundt og foreta emotes (gestikulere følelser) som ikke har noen impact.

Når jeg spiller en rollespill-multiplayer så vil jeg at andre skal se hvem jeg er, hvordan jeg ser ut, hvilke våpen jeg har osv. Jeg vil føle meg unik når jeg spiller med andre, jeg vil spille i rollen jeg selv har valgt/skapt. Om jeg får XP og penger til min egen karakter når jeg spiller med andre er ikke så nøye. Jeg vil at min identitet i spillet skal synes. Å ha mange alternativer for customisering av ens karakters utseende blir ikke så interssant når man ikke får bruke sin karakters utseende online (Såfremt man ikke får andre til å joine enselv). For det er dette som er kjipt; personer som joiner en annen spiller blir ikke noe annet enn en sjelløs henchman. Coop-multiplayeren skuffet enormt, for å si det mildt.

Alt er for lett!

Og nå over til mine mer personlige synspunkter. Hva skjer med at alle spill skal være så fordømt casuale nå for tiden? I Fable 2 er det en gul strek på bakken som alltid leder vei til ditt neste objective. Man kan praktisk talt spille gjennom hele spillet uten å gjøre noe annet enn å følge den gule streken og interagere med/drepe/plukke opp det som den leder til. Spillet stiller ingen nødvendige krav til ferdigheter når det kommer til utforskning av verdenen. Det virker som spillet er ment for selv den mest IQ-løse person som finnes. Ja, man kan slå av denne gule streken, og dette gjorde jeg for min egen spillopplevelses skyld, og dermed lærte jeg meg hvordan geografiske lokasjoner relaterte til hverandre og hva navnet på disse var. Jeg ble nødt til å faktisk gjøre meg kjent med verdenen! Å gid'ameien, er dette for mye å forlange av en spiller? Man skulle vel tro at spillutviklere ville at man skulle lære spillet, eller nei? Er spillutviklere av den oppfatningen av at de, ved å gjøre spillet lettere og tilby snarveier som krever null hjernekraft, vil selge mer? Vil lettere spill kunne selges i større kvanti? Ja, mest sannsynlig... Det er trist at potensielt veldig bra spill blir ødelagt av den hjernedøde massen som spillutviklerne er avhengige av for å få økonomien til å gå rundt. Før, i gamle dager (er vel bare gamle folk som sier...), så var det faktisk en prestasjon å runde spill. Det var utviklere som lot det gå sport i å lage vanskelige spill som kun en liten andel av spillere ville kunne mestre. Det å slå en boss i et spill nå til dags imponerer ingen!

Hunden er plagsom

Peter Molyneux ønsket at hunden, man drasser på i Fable 2, skulle være en man ble glad i og behandlet som en ekte hund. Ja, vi fatter det; dere får til å lage en hund til spillet, godt animert og greier. Det eneste hunden gjør godt for er å finne skatter, som man fint kunne ha funnet på egenhånd hvis ikke de hadde vært nedgravd. For det finnes faktisk mange gjenstander av verdi i jordsmonnet, tro det eller ei. Latterlig. Men de behøvde jo noe for å rettferdiggjøre hunden. Hvorfor finnes det ikke noe hundehus man kan putte hunden i? Jeg vil ikke ha med meg en ting som bare blir skadet/sinker meg og setter seg fast rundtom.

Klaging, syting og sånt... Det finnes masse å rakke ned på i Fable 2 hvis det er det man sikter på. Men når det er sagt, så lar jeg meg underholde av spillet. Single-playeren og historien er fin, men akk så kort. Altfor kort. Og jeg liker det å måtte utforske landet for å finne gargoylene som snakker dritt til en. Jeg synes også at kampsystemet (om man kan kalle det det) er fint; man blir belønnet for god slåssing med bonus-XP og slikt, og det er faktisk litt personlige skills involvert i perfeksjonering av kamper, til tross for at buttonmashing uansett vil kunne hjelpe deg til seier. Grafikkmessig er Fable 2 litt år 2004, men likevel klarer Lionhead Studios å formidle en atmosfære i spillets miljøer. Etter å ha spilt igjennom spillet føler jeg ikke for å spille det mer. Verdenen i Fable 2 er så liten så man har egentlig sett det meste på �n gjennomspilling.

Spillet får 5/10 i karakter av meg.